Scooterbaktrommelbrems

Trommelbremsen bak på scooteren begynte å «henge igjen» etter at jeg skiftet dekket der. Så jeg har demontert bakhjulet, «vasket» rundt omkring med wd-40, avfettingsmiddel og vann, renset trommelen med bremserens, fettet ekspanderakselen og montert sammen igjen. Nå virker bremsen fint.

Luft og sykkelhjul

En dag jeg skulle sykle hjem etter å ha latt sykkelen bli stående på jobben et par dager, var bakhjulet plutselig tomt for luft. Dagene etterpå viste at hjulet lakk sakte slik at hvis jeg pumpet det opp om morgenen så kom jeg meg fint både til og fra jobb, men dagen etter ville det være for mykt.

Jeg har hatt denne sykkelen i godt over ti år nå, og den har vært nærmest vedlikeholdsfri (vel, «jeg har ikke bedrevet vedlikehold» er kanskje mer presist) og problemfri, så jeg er veldig fornøyd med den. Men jeg tenkte altså at gummialderen tatt i betraktning var det like godt først som sist å skifte både dekk og slange.

Fredag foretok jeg en større herre-handlerunde: Først en kompressor (via finn.no, kr. 300,-), så en tur til «Klas» for litt kompressortilbehør (etter mye fundering valgte jeg dette istedenfor tilsvarende fra biltema). Så til biltema for sykkeldekk og -slange, samt litt diverse greier jeg regner med å få bruk for til beemeren (unbracopiper og molybdendisulfidfett). Jo, også en punktsandblåser, den primære unnskyldningen for kompressoren er nemlig å kunne fikse lakken på bilen som begynner å bli litt sliten her og der.

Vel, etter dagens svært behagelige strandpiknik og en slett ikke ubehaglig middag, og en kopp kaffe, så var det tid for dagens plunderdont: Skifte slange og dekk på bakhjulet på sykkelen. I samme slengen tenkte jeg at når hjulet først var av, kunne jeg rense drivverket litt, kjedet har vel knapt blitt oljet på disse årene. Hjulet kom av, jeg jeg fettet av og renset krans og kjede. Dessuten klarte jeg å sette på igjen en eike som hadde knekt. Og når jeg først var kommet så langt, så skrudde jeg også av akselen for å kikke inni navet. Der lå det visst en masse kuler, hulter i bulter. Opsann. Men etter en stund forsto jeg konstruksjonen: kulene ligger nærmest løst rundt akselen på hver side av navet, men skiver på akselen klemmer dem mot hjulnavet slik at det dannes to kulelagre. Jeg pillet ut kulene, avfettet dem, og renset også ut gammelt fett og skit inne i navet.

Her må jeg nevne kompressoren. Den kan nemlig blåse luft, og det ganske hardt (dvs. 8 bar ut i en tynn stråle). Etter å ha løst opp skit med WD-40 og avfettingsmiddel og spylt med vann, var det veldig effektivt å blåse vekk vann og skittrester med trykkluft. Det var såpass effektivt at jeg tok på meg vernebriller.

Så var det fram med fettuben, putte kulene på plass en etter en, og skru det hele sammen igjen. På med slange og dekk, og alt funket faktisk fint. Jeg oljet kjedet, men vet ikke egentlig helt hvordan det bør behandles etter avfetting. Får håpe at jeg ikke i morgen finner et rødt, sammenrustet kjede.

Å pumpe opp det nye hjulet gikk som en lek.

En totalrenovering av drivlinja, med andre ord. Jeg regner med at det merkes på farten hjem fra jobb neste gang. Etterpå la jeg merke til at fordekket var nesten helt herpet også, så jeg får vel bytte dekk og slange der også, en annen gang.

Kjøkkenhage

Salat, bønner og ruccola ser bra ut. Persillen spirer visst ikke, og tomatene vokser saakte.

Epoxytyggis

Italiensk kaffe og italiensk ingeniørkunst kan være en nytelse, men kankje ikke alltid helt til å stole på. Håndtaket på den store skrukokeren falt av her om dagen, artig nok nettopp da jeg skulle servere en besøkende italiener. Jeg nytter høvet til å teste ut et av trenger-det-ikke-egentlig-men-sikkert-kjekt-å-ha-kjøpene fra Clas Ohlson, nemlig et epoxy-«lim» i trolldeigform.

Deigen er tokomponent, omtrent som en fylt cannelloni som man klipper en bit av og knar sammen til en passende tyggis.

Denne bruker jeg så til å prøve å skjøte sammen plast og 0.3 mm tykk aluminium som italienerne syntes passet bra å bruke på det kritiske punktet i dette designet.

Fordelen med å bruke dette stoffet istedenfor vanlig flytende lim er at det er lettere å unngå å lime fast hengslingen til lokket som er i umiddelbar nærhet av bruddet.

Det sto på pakningen at deigen begynte å herde etter fem minutter og var gjennomherdet etter 15 minutter. Det tok ihvertfall ikke mer enn 5 minutter før man kjente det begynte å herde, men etter 30 minutter har jeg fortsatt en følelse av at man godt kan vente litt lenger før det er helt ferdig. Det kjennes ganske solid ut, men det gjenstår jo å se om det holder for normal bruk. Jeg tror jeg skal prøve den et par ganger før jeg eventuelt sliper og maler det.

Det ser virkelig ut som at det er fikset med en tyggis.

Spiring

To av fem frørender har spirt på en uke. Tomatene blir vel modne en gang i januar, ser det ut til.

Kaldloft

En kjedelig egenskap ved vårt rekkehus om sommeren har alltid vært at det er forbausende varmt innendørs, selv på kvelden når det er svalt ute. Huset har såkalt «kaldloft», som gjerne blir 40 grader midt på en sommerdag.

En teori om husets forbausende varmekapasitet har vært at det er for dårlig lufting av kaldloftet. Jeg lærte litt om takkonstruksjoner da jeg (dvs. vi) lagde isolert utebod i fjor. Etter det har jeg undret meg over at huset har veldig knapp luftespalte under takskjegget, det er så vidt det slipper gjennom en strime lys. Jeg mistenker dette er et resultat av feilmontering av stressede snekkere en gang på syttitallet, da modulhuset ble satt opp.

Spaltene er dekket på ytterveggen av små plankebiter som står mellom hver takstol. Jeg tar av en slik planke i hvert hjørne av huset og lager luftehull.

Jeg kjenner noen som er flink til å bekymre seg. Da jeg fortalte vedkommende om min plan om å lage luftehull, gikk dialogen omtrent slik:

– Men det vil jo kunne komme inn innsekter! Mygg og veps!

– Jeg skal selvsagt dekke hullene med netting.

– Men hvordan skal du feste nettingen?

– Tja.. med noen stifter tenker jeg.

– Men tenk om det ikke blir tett? Kanskje myggen kommer inn mellom stiftene?

– (Sukk.)

Jeg valgte å løse dette dilemmaet ved å legge en ring av smeltelim rundt hullet og så kline limet ned i treverket. Dermed skulle det hele være forseglet.

I tillegg til at luftspaltene ble dekket av plankene, er det ganske liten klaring mellom undertaket og isolasjonen og pappen som ligger på gulvet i loftet. Jeg fikset på dette ved å dytte inn noen biter med plastrør (som egentlig ble innkjøpt som rattstag til olabilen).

Deretter skrudde jeg på plankene med terrasseskruer, og så var det bare å sette seg inne og nyte kulda. Vel, jeg tror det hjelper ihvertfall, om ikke annet som placebo. Muligens bør dette gjøres med flere enn fire spalter, i prinsippet skal det jo være lufting langs hele takskjegget.

Ellers ses kabling for strøm, TV-antenne og ethernet til boden.

Motorsykkel

Jeg har hatt en ambisjon en stund om å ta sertifikat klasse A. Nå har jeg kjøpt meg et hjelpemiddel.

Odometer: 112091.

(Hvis det ser ut som det har regnet, så har det ikke det. Barna har lekt med hageslangen.)

Kjøkkenhage

Årets kjøkkenhage er endelig klar, en måned for sent sånn omtrent.

De enste plantene som syns er vel jordbærene til høyre, som ble reddet fra den totale omgjøringen av hagen i fjor. Inn mot veggen står tomatplanter som jeg sådde i april, men de har nok lidd under suboptimale forhold.  Foran tomatene er det sådd brekkbønner, salat, bladpersille og til sist i dag ruccola som vi fikk frø til av gårsdagens grillmiddagsgjester. Det blir neppe 100% suksessrate med så sein såing, men noe dukker vel opp håper jeg.