Motorsykkel

Vel, slik ser den ut, en 1986 BMW K75-C.

Passat airbag-sensor

Etter vi hadde lesset bilen etter stavangerturen, skulle jeg kjøre bilen de 20 meterne tilbake til parkeringsplassen. Da kom airbag-lampa på. Denne indikerer en feil ved airbag-systemet, som da er ute av funksjon. Det er jo dumt. For ikke å si irriterende, bilen gjør en nemlig vennlig men bestemt oppmerksom på problemet  hver gang man kjører seg en tur.

På siste EU-kontroll skannet de bilen og sa det var airbag-sensoren under passasjersetet som måtte byttes, 4000,-. Hvilket typisk blir 5-6000,- når de får tenkt seg om litt og skrevet ut regningen, er min erfaring. Vel, jeg hadde uansett ikke tid til å vente på at de skulle ordne det den dagen. Vel hjemme så tydet litt surfing på at det skulle være overkommelig å fikse selv.

Jeg har flere ganger tidligere vært under teppet på passasjersiden. Det er nemlig (nok) en svakhet ved denne bilen at det lekker vann inn fra motorrommet som legger seg under teppet her. For å komme til sensoren må man i tillegg skru ut stolen.

Prosedyren er som følger: Kople av minus på batteriet for å unngå å tulle med airbag-kontrolleren siden man kopler fra airbagen i stolen. Ta av nakkestøtten. Skru av plasten over stolskinnene (en skrue på hvert deksel som nås bakfra, det sitter en plastpropp over hver skrue). Skru av to muttere i framkant av stolen, og dermed kan stolen skyves bakover ut av skinnene. Løsne de to elektriske pluggene som er koplet til under stolen (grønn og gul som ses på bildet over), og stolen er fri. Sett den f.eks i baksetet. Løsne plastskinnen i dørkarmen (klipset fast) så man kommer innunder teppet. Det kan være greit å løsne dekselet i framkant som er festet med en skrue.

Teppet var vått. Igjen. Det var også vått bak ved airbag-sensoren. På bildet er den hvite greia en skotørker som jeg bruker til å tørke teppet med.

Jeg har en god stund hatt en billigvariant av en VAG-COM-kabel som har vært litt ute av drift siden programvaren trenger å kjøre under windows. Etter litt fikling fikk jeg installert VirtualBox som faktisk løste det problemet helt utmerket. Jeg fikk skannet bilen og den bekreftet det Møller fortalte meg: airbag-sensoren på passasjersiden var ikke god. Jeg prøvde å slette feilen, men den kom umiddelbart tilbake.

Etter å ha tørket opp og hatt sensoren inne «til tørk», prøvde jeg å kople den på igjen, med et lønnlig håp om at den kanskje skulle virke. Det gjorde den ikke.

Slik ser sensoren ut. Jeg bestilte en ny fra Tyskland på ebay til totalt 32 euro. Den kom i løpet av noen få dager, rett i postkassa. Jeg sjekket også noen lokale huggere, de ville ha rundt 1000,-.

Vel, inn med den nye sensoren, kople til setet, og på’n igjen med VAG-COM-kabelen. Feilen fikset! Bare å skru det hele sammen igjen.

Før jeg monterte setet igjen benyttet jeg anledningen til å vaske litt under og rundt det området som jeg alri kommer til ellers. Jeg kjøpte en egen børste til bilinteriør fra Torsov Bilrekvisita, og sammen med en støvsuger gjorde den virkelig vei i vellinga. 10 års støv og skit føk veggimellom. Ved en senere anledning løsnet jeg førersetet og vasket rundt dette også.

Kjerneproblemet er altså at det lekker inn under teppet. Dette er et kjent problem med denne bilen, og det vanligste årsaken er lekkasje rundt luftinntaket til kupéen. Kupéfilteret ligger rett over hullet som ses på bildet. Inni kroken her legger det seg blader og skit som i løpet av måneder og år sørger for at fuktighet klatrer over den lille stålkanten. Jeg forsøker å løse problemet med å lage en ekstra foring med vulkteip. På bildet har jeg akkurat festet en runde med teip, etterpå brettet jeg den ned mot innsiden av stålkanten. Forhåpentligvis lager dette en grei forsegling mot pakningen i kassetten som holder kupéfilteret. Men jeg tror kanskje at det viktigste er å sørge for å holde området bak der rent for blader og annen skit.

Epleplukker

Dagens oppfinnelse: I mangel av en ordentlig epleplukker fant jeg ut at en jernrive med en plastpose kan gjøre nytten. Hekt posen på riva og fest posen mot skaftet med litt tape (jeg brukte elektrikertape som funket fint). Denne redskapen har kanskje litt lettere for å hekte seg fast i treet enn den mindre og avrundete originalen, men til gjengjeld har den plass til flere epler i posen. Ikke bruk midten av riva til å trekke epler med, for da har de en tendens til å trille langs skaftet og utenfor posen.

Eplemos

Jeg liker eplemos. Det har to primærfunksjoner: Fyll i pannekaker (med kanel og eventuelt sukker), samt tilslørte bondepiker. Da vi var i Nederland sist serverte de eplemos som dip til pommes fritesene, og det likte barna godt, så mulighetene er mange.

Etter å ha sanket to bæreposer littegrann undermodne epler, gikk jeg løs på den ene posen, etter mors oppskrift:

Hvert eple vaskes, kjernehuset fjernes, og eplet deles i to eller fire. Ha i en liten skvett vann, og kok eplene møre. Rør opp fra bunnen iblant.

Kjør de kokte eplene gjennom en roterende rasp, eller en annen form for moser.

Det ble 6 liter mos.

Mosen smakes til med sukker (jeg tror jeg brukte omtrent en halvkilo her), og kokes opp igjen. Etter varmen er skrudd av og det er avkjølt et minutt eller to, blander jeg i en teskje Atamon per kilo eplemos.

Jeg skyller hvert glass godt med vann fra vannkokeren før de fylles med mos og settes på hodet. Det  pleier å sørge for et visst vakuum i glasset.

Sju små glass holder ikke for et helt år, her må det nok mer innsats til i løpet av høsten.

Lenovo Thinkpad T400s Ubuntu Linux CPU frequency scaling

I have a Lenovo Thinkpad T400s running Ubuntu Linux 10.04 lucid. While running the mythtv frontend there was exessive video stutter, apparently because of performance issues. The CPU load was very high. At the same time, I noticed that the CPU frequencies were being scaled down–the 2.4 GHz rated CPUs were every second or so dipping down to 800 MHz, and at times running more at reduced than full speed. This made no sense, the CPU was struggling while being held back by the power-saving subsystem.

I tried to fiddle with the various CPU scaling options, «Conservative», «OnDemand», «Performance» and so on. None of them seemed to «take», and the actual CPU frequencies remained erratic. Even chosing the absolute «2.40 GHz» option didn’t have any apparent effect.

The problem appears to be that the BIOS CPU scaling is fighting against the Linux kernel counterpart, making the aggregate effect erratic. I went into the BIOS setup (hit F1 at bootup) and in the «Power» settings set to «max performance» (or something to that effect) for both battery and AC modes. After this, CPU frequency scaling seems to work well. Video playback is now nice and smooth, also in «OnDemand» mode.