Støvsuger i veggen

Dagens motto er «skjult opplegg». For et års tid siden installerte jeg sentralstøvsuger med «vroom your room» selvinnrullende støvsugerslange. Det var to problemer med denne slangemekanismen: Slangen var litt for kort til å nå hele huset, og dessuten holdt den slangen alltid stram, slik at den slet på møbler og vegghjørner og generelt var uhåndterlig når man beveget seg litt vekk fra selve enheten.

Så nå gjorde jeg et nytt forsøk med «hide-a-hose«. Ikke bare kan man her få lengre slange, men slangen blir gjemt helt inni veggen. Videre holdes ikke slangen stram, og den har en «sokk» rundt seg som beskytter møbler og vegger. Bare luksus. Jeg bestilte delene fra http://www.centralvacuumstores.com/ og fikk det sendt med Jetcarrier til en total pris på omtrent 1400,- inkludert mange meter rør, rørskjøter og litt annet småtteri.

Det var et usikkerhetsmoment: Da jeg installerte det forrige opplegget så jeg at det var bare akkurat plass nok i veggen til tykkelsen på røret, som er standard 50 mm sentralstøvsugerrør. Huset vårt er bygd med minstemål på alt. Konsollet til hide-a-hose er ganske dyp, og jeg var usikker på om det fikk plass. Videre sto det i installasjonsmanualen at konsollet skulle festes i en brakett som jeg ikke helt forsto poenget med. Jeg endte opp med å bestille uten brakett og satset på at ting lot seg mekke til på et eller annet vis. Nedenfor ses konsollet og det vakre hullet i veggen det skal plasseres i.

Det viste seg snart at det slett ikke var plass nok inni veggen, det manglet titalls millimeter. Men veggene består nå av de opprinnelige sponplatene samt gipsplatene vi monterte da vi pusset opp. Med andre ord er det 12 mm spon i hver veggflate som kan fjernes. Utfordringen er bare å gjøre det uten å ødelegge gipsen.

Jeg kjøpte et «multiverktøy» av typen som sager omtrent som en hårklippemaskin. Jeg markerte 12 mm dybde på sagbladet og snittet ut et rektangel i sponet på motsatt veggflate. Så drillet jeg et lite hull,og skrudde i en solid skrue sånn at jeg kunne jekke ut sponet som vist nedenfor.

Men jeg måtte også fjerne en del spon på samme vegg som hullet er i, rett over øvre kant på hullet. Den nye sagen min kunne lage snitt i sponet rett opp, men da manglet fortsatt et horisontalt snitt ca. 7-8 cm over hullet (altså inni veggen, bak gipsen på overflaten). Løsningen ble å finne det største sagbladet jeg hadde til dremelen, stikke denne inn i veggen og sage i blinde. Litt plundrete, men det funket ganske greit.

En utfordring til gjensto: Den braketten jeg ikke hadde kjøpt utgjorde tydeligvis også en overgang mellom konsollet og standard rørdimensjon. Det viste seg etterhvert at Jula hadde løsningen her også, i form av et generisk adapter der jeg kunne sage ut eksakt de dimensjonene jeg trengte.

Jeg tror at den nevnte braketten også er ment å løse problemet med å få koplet røret til konsollet. I mitt tilfelle var dette enkelt: Etter å ha montert fast konsollet i veggen og borret hullet mellom veggen og loftet, kunne jeg stå på loftet og dytte røret (med adapteret limt fast) ned på plass over konsollet. En lommelykt ned i røret gjorde dette enkelt.

Slik ser konsollet ut ferdig montert:

I tillegg til å montere konsollet, måtte også en god del ekstra meter med rør monteres oppe på loftet. Den lange slangen må jo ha et minst like langt rør å gjemme seg i. Dessuten må røret være rettest mulig, og eventuelle vinkler må være spesielle slakke vinkler som selges av hide-a-hose. Dette for at vakuumet skal klare å suge slangen inn i røret og at det skal gå lett å trekke slangen ut. Jeg kjøpte tre 90-graders vinkler sammen med konsollet, men slapp unna med to: Et for å gå fra det vertikale røret i veggen til den horisontale sløyfa på loftet, og én vinkel ved enden av huset. Selve støvsugermotoren måtte jo også da flyttes til denne enden av huset/loftet.

Det hele funker egentlig helt som forventet, og er helt klart en bedre løsning enn den gamle. «Vroom-your-room» passer nok best for bruk innen et rom.

Nedenfor er en aldri så liten demonstrasjon.

Den hvite hendelen i konsollet låser slangen fast. Dette sørger for at det ikke blir vakuumlekkasje rundt slangen, og for at ikke slangen blir sugd inn i veggen mens man støvsuger. For å ta inn slangen åpner jeg låsen og holde hånda for slangeåpningen slik at slangen suges inn i veggen. Skjult opplegg.

Bil-TV

Da vi kjøpte bilen for et års tid siden, hadde den installert en skjerm i taket over passasjersetene. Denne var koplet til en DVD-spiller (i full 5-1/4 tommers format) i hanskerommet.

To problemer: DVD-spilleren med tilhørende ledninger og koplinger tok nesten all plassen i hanskerommet. Og lyset som er integrert i skjermen (som erstattet det originale taklyset) virket ikke. Jeg ville erstatte DVD-spilleren med en liten dingseboms som spiller filmer (dvs. barne-TV) fra USB-pinner, og fikse lyset (jeg antok da ved å bytte ut utbrente lyspærer).

Skjermen ble demontert, jeg så fort at pærene ikke var gått. Det så faktisk ut som at de aldri hadde lyst. Hvilket de neppe hadde, siden de ikke var koplet til noen strømkilde. Og grunnen til det oppdaget jeg etter litt leking med lampene: Koplingen for «lys når døren er åpen» var «aktiv lav», mens bilen leverte «aktiv høy». Det skulle vise seg «aktiv høy» med dimming, sannsynligvis ved PWM-modulering. Uansett, jeg brøt noen baner på kretskortet og loddet på noen ledninger, så ble lampen «aktiv høy».

Jeg kjøpte denne dingsebomsen til å erstatte DVD-spilleren, og denne dippedutten til å levere 5 volt til dingsebomsen. Når jeg først var i gang, kjøpte jeg disse LED-pærene til å erstatte glødepærene. Forskjellen på LED (til venstre) og vanlige pærer ses i bildet nedenfor. Samtidig bruker LED-pærene en tredel så mye strøm.

Jobben foregikk på stuebordet, som kan ses sammen med min lærling nedenfor.

Mediespilleren var liten nok til at jeg kunne putte den inni skjermenheten. Det var lett nok å pille kretskortet til mediespilleren ut av boksen sin. Men et problem gjensto: IR-sensoren (mottakeren for fjernkontrollen) satt på kretskortet, men måtte jo være lyseksponert for å kunne brukes. Jeg loddet sensoren av kretskortet og satte den på en ledning. (Vel, sensoren ble ødelagt da jeg fjernet den, men jeg hadde en tilsvarende liggende.) Så kunne sensoren limes fast på egnet sted, dvs. ved siden av TV-en sin egen IR-sensor. (TV-en har også tilhørende trådløse hodetelefoner som bruker IR, så det er et ganske stort vindu for IR-sensor og IR-lamper der.)

Det store kretskortet nedenfor er det opprinnelige til TV-en, mens det lille rett ovenfor er til mediespilleren, festet med dobbeltsidig tape. Ovenfor der igjen sitter 5 -volts-chippen med et par kondensatorer, innkapslet i litt smeltelim. Jeg har loddet på ledninger for overføring av lyd og bilde, samt strømtilførsel. En USB-forlengelsesledning er plugget i den nakne mediespilleren, og den andre enden blir felt inn og limt fast i kanten på TV-en. Den grå ledningen med en sløyfe til venstre i bildet er til IR-sensoren.

Da jeg koplet til hele kostebinderiet første gang, virket det fint bortsett fra en liten ting: Radioen skrudde seg på når døren ble åpnet. Ikke bra. Problemet var selvsagt at lampens «aktiv høy» forsynte bilens «tenning på»-krets med strøm. En velplassert diode så ut til å løse det problemet. Så var det bare å skru det hele på plass, fjerne DVD-spilleren og nyte den gode plassen i hanskerommet.

Nedenfor ses enheten i all sin herlighet, inkludert USB-pinnen med hundre timer barne-TV. Selve skjermen felles ned når man vil se på den. Eneste synlige bevis på ukjent antall arbeidstimer er altså en diskret, svart liten USB-port. Så gjenstår det bare å se om denne elektronikkmikkmakken overlever en tilværelse i en bil over tid.

New front brakepads for the Peugeot 807

The peugeot 807 has been troubled with brake squealing. Also, the brakes didn’t feel very solid, certainly not compared to our previous car (VW Passat with new set of rotors and pads). I’d previously tried to combat the squealing by adding some rubber pads to the rear of  the old pads, and also by adding copious amounts of copper grease. Neither worked well. New pads did the trick, as described below.

I took the opportunity when changing from winter to summer wheels to change the front brake pads. I’d already prepared by purchasing a set of EBC ultimax pads from ebay (total cost: NOK 359,50). Changing the pads is rather straight forward. The frame that holds the pads is held by two bolts. Undo the front bolt (13mm head) and the frame swings up and the old pads can be removed (note: this bolt should be replaced with a new one). One of the pads has a «worn pad sensor» wire that must be disconnected (I suspect the 807 doesn’t actually read this «sensor» at all…). Now the calliper piston must be pushed back to allow for the thicker new pads. I find it easiest to install just the new inner pad first, then use a small crow bar etc. to pull at the frame (the piece that holds the pads). Just be sure to undo the handbrake first. Now the other pad should fit, install it with some copper grease on the backside and on the pointy ends that slide in the groove. You should replace the bolt to fix the pad frame with a new (special purpose) one. Get a set from the dealer, or Biltema (you’ll need one bolt for each pad you replace).

The bolts that hold the frame for the pads screw into some pins that slide freely, and are covered with rubber boots. Check that these actually do slide freely, as they tend to get somewhat stuck. Pull back the rubber boots and add some grease.

The end result was silent and slightly more solid brakes.