Washer dryer f13 error – a tale of diagnosis and repair

Our Hotpoint Ariston AQD1070D-69 washer dryer runs a heavy schedule in this house. The last few days was more noisy than usual, especially while the centrifuge was running. Then, the machine stopped with a massive display of blinking LEDs and a «f13 error» message. Panic ensued at family management, as the ever-flowing stream of laundry suddenly started to pile up. A swift repair was required.

This is the story of my repairing this machine, which might be useful for diagnosing a handful of related faults. Part numbers etc. mentioned will be specific to the AQD1070D-69, but the principles I’d guess applies to many if not most such washer dryers.

Searching «washer dryer error f13» immediately suggests a faulty temperature sensor in the hot air (dryer) channel. This channel runs on top of the drum, and is accessible by taking off the top cover (undo two screws at the rear). The aluminum channel consists of one upper and one lower part, screwed together with 6-7 torx screws (t20) and a gasket inbetween. Take off the top part of the channel, and this exposes the temperature sensor (part C00290251) which sits in front of the heating element, next to the air fan (the motor and fan is fixed to the top of the air channel).

There are some good videos available that shows how to access the sensor: here and here (although I guess you’ve already found those videos before finding this page).

Now unplug and take out the culprit, i.e. the temperature sensor. But is it really at fault? It is stamped 20K, meaning it’s nominally 20 KOhms at 20 degrees celcius, and less with higher temperatures. Measure its resistance (two small alligator clips worked well for me) at room temperature and in a cup of hot water. If the values are not reasonable, replace and reassemble. But mine seemed to report perfectly fine temperatures, so it was unlikely to be the real problem.

This means that for some reason the temperature in the hot air channel is outside the range of temperatures the brainbox expects. So either there is no heat (too cold) or there is no airflow (and so too hot). Which it is can be checked by running a washing cycle without the top cover and feel the temperature of the air channel when the f13 error comes on. (I didn’t do this at first.)

Next in line is the heating element. Measure the resistance over its two terminals. I don’t remember the exact value, but it should measure a handful of ohms. Also inspect the element visually that it’s not broken. You can also power up the heating element, if you’re comfortable with power electronics, but if resistance and visual inspection is OK, the heating element is likely fine, as mine was.

Now for the fan. At this point, the problem is likely to be too high temperature, which can only be from insufficient airflow in the channel. (Again, this can be verified by running a wash dry cycle.) Easiest check I believe is to hook it up to power and see if the fan runs. A wall plug connected to spade connectors is useful for this. As are the usual precautions with exposed power electrons. If the fan won’t run, it must be replaced. My fan ran fine.

Now, the fan moves air coming from the drum through a plastic channel running down behind the drum. If something blocks airflow, no air and so no heat will be moved. So we’ll remove and inspect this plastic channel. First, remove the lower part of the aluminum air channel, fixed with 4 or 5 larger torx screws (t27 I think). Also remove all the electronic connectors to the fan and heater element, and the two relevant water pipes. Take off the rear panel for access. The translucent plastic channel is fixed with large hose clams both on top (to the aluminum air channel) and bottom (to the drum). The upper hose clamp you don’t need to loosen for removal (the screw is difficult to access under the aluminum channel), but the lower hose clamp must be undone with a long screwdriver from above. It’s a tight fit, but the plastic channel can now be removed. Clean it out. Mine was dirty, but not overly so. Also, there is a green plastic filter where the plastic channel attaches to the drum. This might be where airflow is blocked. Take it out and clean it. Mine was quite dirty, but I wouldn’t think it should block airflow completely.

Now, reattach everything. Almost everything that should theoretically be able to cause the f13 error has been inspected and verified, so it is time to run a cycle and see if the problem persists. Well, in my case, it did persist. Quite peculiar.

When the f13 error now appeared, I did notice that indeed the aluminum air channel was extremely hot to the touch. That must mean that air is not moved properly. But I checked the fan already, and it ran fine!?

Running another dryer cycle, looking carefully at the fan motor spindle that is just visible, I could see that the fan was in fact not running. I pulled off the top of the air channel with the fan, so I could test-run in once more. And once more the fan ran just fine. This suggested something was hindering the fan from turning when it is mounted in position. The obvious suspect would be the heater element which is located right nest to the fan. But why would the heater element suddenly start touching and blocking the fan’s movement?

It was at this moment I connected the dots: The excessive noise we’d been hearing from the machine the last few days, was in fact the sound of the heater element being shaken and stirred inside the aluminum air channel. And sure enough, at closer inspection there was a small metal bracket broken off at the far end of the heater element, no longer holding it securely in place. Consequently, the heater made a loud noise when the machine was shaking from the drum running at high speed, and it also blocked the fan from running, causing zero airflow and so much too high temperature in the air channel (and no heat in the drum), triggering the f13 error.

In the picture above you can see the heater element, fixed with a new bracket (at the extreme right of the element) that I made from some sheet metal.

Now, reassemble everything, and enjoy a silent, error-free machine that dries your clothes somewhat more efficiently than before, due to the cleaned up air channels and filter.

Fuktalarmering

For en stund siden fikk jeg idéen at noen enkle fuktalarmer plassert på strategiske steder i huset kunne være lurt. Jeg kjøpte noen «t-care wa01» fuktalarmer (omkring 80,- med frakt) som går på vanlige 9-volts-batteri. Jeg plasserte disse ved avløpet på kjøkkenet, ved varmtvannsberederen, og i veggen under cisternene til de vegghengte toalettene.  Dette er jo ingen garanti mot noe som helst, men gir en ihvertfall en mulighet til å oppdage en skjult vannlekkasje før det er (alt) for sent. Batteridriften gjør at dette er trivielt å installere. Batteriene ser ut til å holde omkring et års tid.

Den gamle passaten led bl.a av vannlekasje: Vann trengte inn i gulvteppet og ødela elektronikken som befinner seg der. Nylig hadde vår nåværende bil omtrent akkurat samme problem og samme konsekvens (bortett fra at Peugeoten var mye vanskeligere å diagnostisere og dyrere å reparere). Hva med en fuktalarm her også?

Tanken var å kople samme alarm til 12V-anlegget på bilen, slik at alarmen er aktiv når bilen er «på». 12 volt er jo ikke det samme som 9 volt, men med de få milliamperene denne alarmen trekker er det akseptabelt å fikse dette men en enkel spenningsregulator. En LM317 ($1 for 3 på ebay) og et par resistorer (jeg har glemt verdiene) gjør jobben. Jeg lodder det til strømforsyningen på kretskortet i alarmen.

Resultatet ble en enhet med en ledning for 12V-tilkopling istedenfor 9V-batteri.

Inni senterkonsollet på en Peugeot 807 er det både masse plass og forholdvis lett å kople til 12V siden det sitter et sigarettenneruttak der. Herlig nok går det også et dreneringsrør her (midt i bildet under) som har en lei tendens til å lekke vann inn i gulvteppet, så det er jo et bra område for en fuktsensor. Den hvite fuktsensoren kan ses i bildet nedenfor, med den sammenkrøllete ledningen til selve sensoren som ligger litt nedenfor under teppet. Strømledningen går rett opp mot toppen av konsollet, jeg har tidligere skrevet om hvordan man åpner toppen av konsollet or å få tilgang til bl.a kontakten til sigarettenneruttaket.

Denne er nå ferdig installert i bilen og ser ut til å virke i den forstand at alarmen piper når jeg skrur på bilen og holder på sensoren med fuktige fingre, og ellers piper den ikke. Eneste bekymring er at jeg ikke har noen lett tilgjengelig av-knapp, så dersom det skulle bli fukt der så kan det bli noe enerverende å kjøre med en alarm man ikke kan skru av. På den annen side vil en tidlig alarm kunne spare ganske mange tusenlapper, så det er kanskje verdt det.

Verktøybatteri

For anslagsvis sju år siden kjøpte jeg et sånt batteriverktøysett på biltema. Det besto av en koffert med batterilader, to 18 volt batterier, drill, bajonettsag, sirkelsag og lykt, og hvis jeg husker rett så kostet det omtrent 1000,- kroner.  Drillen har blitt brukt ganske mye, og har egentlig holdt forbausende bra til mitt bruk. I arbeidet på loftet i det siste har den dog begynt å få problemer med de største skruene jeg bruker til å feste gulvbjelkene med, bare helt nyoppladete batterier klarte jobben på nære nippet. De to sagene krever mer av batteriene, og har vært nesten ubrukelige de siste par årene.

Det er lenge siden biltema sluttet å selge dette verktøysettet, og jeg husker at de solgte reservebatterier en stund, men disse kostet litt mer enn det smakte, og ville neppe være veldig mye bedre enn de gamle batteriene.

Tanken var å prøve å bytte ut battericellene i batteripakkene. Jeg skrudde opp en av batteripakkene og dette åpenbarte seg:

Teksten på cellene viste at dette var NiMH-batterier på nominelt 1300 mAh, og litt googling viste at denne typen celler går under betegnelsen «Sub C». Størrelsen er mer eller mindre den samme som de vanlige C-cellene (mao. de nest største som fins på ethvert supermarked). Ebay har til og med en egen guide for Sub C-batterier.

Jeg bestilte et sett med 15 batterier på 2900 mAh til $32. Planen var å forsøke med én batteripakke, og hvis det virket så kunne jeg gjøre tilsvarende med den andre pakken. Disse nye batteriene skulle altså ha drøyt dobbel kapasitet av de gamle, i tillegg til å vere, vel, nye.

Batteriene kom med krympestrømper på loddeørene, formodentlig for å unngå kortslutning under transport eller montering. Strømpene lot seg stort sett pille av med fingrene. Jeg spekulerte først på om jeg kunne kople sammen batteriene bare ved å «tvinne» dem sammen, men endte opp med at lodding var det eneste som dugde. Dvs. først brettet jeg loddeørene lett sammen, så loddet så godt jeg kunne. Ellers fulgte jeg layouten i den gamle batteripakken, slik at terminalene endte opp der de skulle.

Batteripakken hadde også noen små «klosser» som var tapet til to av cellene og var koplet til batterikontakten. Jeg antar det er snakk om temperatursensorer, og jeg flyttet dem bare over i tilsvarende posisjon med de nye batteriene.

Nedenfor kan man se de nye oransje cellene (nesten) på plass.

Jeg puttet den «nye» batteripakken i laderen med en viss spenning. Ingenting eksploderte, og etter ikke alt for lang tid mente den seg å være oppladet. Beviset ligger jo som kjent i puddingen, og jeg forsøkte å skru i en stor skrue av den typen jeg hadde problemer med. Skruen ble skrudd inn uten problemer overhodet, så effektmessig var dette en stor suksess. Kapasitetsmessig så gjenstår det å se, jeg har ikke hatt tid til å langtidsteste. Men det ser jo veldig lovende ut, selv om jeg ikke akkurat blir sjokkert dersom «2900 mAh» er en liten overdrivelse. Jeg har et godt håp om at de to sagene også blir mer anvendelige nå.

Playstation 3 HDMI-reparasjon

Barnas PS3 (type «super slim») ville plutselig ikke vise noe bilde på HDMI, selv om bildet på kompositt-utgangen virket fint. Iblant var det liksom littegrann kontakt, men aldri noe bilde. Forsøk med forskjellige HDMI-kabler og naboens TV eliminerte de fleste andre feilkilder enn PS3-enheten selv. Litt googling tydet på at det kunne være snakk om dårlige PCB-loddinger på HDMI-kontakten.

Jeg sjekket først hvordan det forholdt seg med garantier og slikt og jeg tror dingsen fortsatt var under garanti. Men jeg så for meg ørkesløse telefonsamtaler, turer til postkontoret, etc etc og hadde ikke så lyst til det.

Noen youtube-videoer viste hvordan man åpner maskinen. Det er ikke veldig vanskelig, men noen av skruene krever spesialskrujern, eller eventuelt et lite flatskrujern av eksakt rett størrelse (hvilket jeg hadde). Det tar 10-15 minutter å få pillet ut hovedkortet. Noen av loddingene på HDMI-kontakten så litt tvilsomme ut, selv om det er så smått at det er veldig vanskelig å se ordentlig.

Jeg gjorde mitt beste med loddebolten på de loddingene som så mest suspekte ut, satte sammen maskinen og forsøkte å få bilde. Uten hell. Nytt forsøk, ikke noe bilde. Enda et forsøk med lodding av flere av kontaktene, og … det virket! Så, hvis du har et lignende problem og ingen garanti på PS3-en så kan dette være verdt et forsøk.

PCB-loddete kontakter er djevelens verk.

Lyddemper til playstation

I forbindelse med stuelydanlegget så skulle en playstation 3, årets julegave til barna, koples til. Det viste seg da (veldig) snart at lydnivået på RCA-lydutgangen til PS3 var urimelig høyt. Faktisk så høyt at det var praktisk vanskelig å dempe den nok med mixeren til å unngå overstyring og generelt grusom lyd.

Tanken var å dempe signalet til omtrent en tidel ved hjelp av en enkel spenningsdeler. En rask testkrets viste at et par passende resistorer var 820 Ohm og 21.7 kOhm, som skal gi en demping til bare 3.8% av det opprinnelige. Mao. koples begge disse to resistorene til input (lederen i senter fra PS3), og dernest den minste resistoren (820 Ohm) til jord og den største resistoren videre til senterlederens output (altså inn i mixeren/forsterkeren).

Mixeren tar 6.3 mm mono jack-plugger som input, så jeg har kjøpt en haug med adaptere mellom jack-plugger og RCA-kontakter for å kunne kople til ting. Jeg ville putte den lille demperkretsen inni slike adaptere. Med litt rå kraft så deles de i to deler:

 

På delen med jack-pluggen sitter det et lite «rør» som utgjør senter-lederen i RCA-kontakten. Denne klippes av:

 

…og så lodder man de to resistorene til dette «røret»:

 

Røret med resistorene dyttes så på plass inn i hylsen som utgjør jord-lederen i RCA-kontakten. Resistoren på 820 Ohm loddes så til hylsen på innsiden. I tillegg tar man en bit med loddelisse og lodder fast til hylsen. Denne brukes til å lede jord mellom de to delene, siden det er vanskelig å få de to delene helt inntil hverandre med de to resistorene inni der. Så fyller man opp hylsen med smeltelim, slik at bare lederen til resistoren på 21.7 kOhm stikker ut (uten å komme borti hylsen). Denne resistoren loddes så til senterlederen på jack-plugg-delen, og loddelissen til jord. Så forsegler man det hele med smeltelim.

Siden man gjerne vil ha stereolyd, må man lage to slike:

 

Det hele funket fint, kanalen(e) på mixeren kunne skrus opp til omkring halv styrke, og lydkvaliteten var helt fin.

Stuelydanlegg

I stua har vi en (slags) tv, en musikkspiller («squeezebox«), en kassettspiller (nostalgi) og nå også en playstation (som også spiller film og CD). Lyden fra disse har blitt pumpet gjennom en gammel NAD stereoforsterker som fruen hadde på hybelen da jeg først traff henne. Denne fungerer jo, bortsett fra at man må manuelt bytte «kanal», hvilket kan være irriterende når man skal se tv og forrigeman hørte musikk. I tillegg må man manuelt justere lydnivået hver gang.

Det jeg ønsker er i prinsippet enkelt: En lydmikser som permanent blander lydene fra de forskjellige tingene med riktig nivå, og deretter et forsterkerledd. I tillegg vil jeg ha mulighet for diverse utvidelser, som FM-kringkasting for å høre lyden i andre rom på radio, flere lydkanaler (surround), blåtannmottaker slik at lyd fra PC og telefon kan sendes trådløst til anlegget, etc. Og det hele bør ta lite plass og generere lite varme.

Litt googling viste at det nå eksisterer IC-baserte forsterkere som til og med audiofile snakker om uten åpenbar forakt. Små kretskort med nødvendig drivelektronikk fås kjøpt fra Kina til svært overkommelige priser. Jeg kjøpte en «MKll Version Tripath TA2020 PCB 25w CLass-T amplifier» fra en viss Arjen Helder som virket å ha et godt rykte. Et lite kretskort på ca. 8×10 cm har det man trenger: Stereo input, høyttallere output, samt 12V driftstrøm. Det blir kjernen i systemet. I tillegg bestilte jeg diverse kontakter (RCA, høyttaler-terminaler, minijacks) fra ebay, stort sett til omtrent en dollar stykket.

I boden fant jeg en (tom) sjokoladeblikkboks som så ut til å være passe stor. Jeg boret noen hull og monterer kontaktene, kopler det hele opp, og det fungerer som forventet.

         

Som nevnt har denne forsterkeren bare én input. Jeg kjøpte en «Soundlab G105DA» mikser, som mikser 4×2 kanaler. Hver input på denne er en mono (stor) jack-plugg. Jeg kjøpte en neve adaptere mellom dette og RCA, sånn at den ble mer stuestereo-kompatibel.

Denne forsterkeren, mikseren, og også en liten subwoofer jeg har stående, drives på 12 volt. Og alt står inne i skjenken, med dårlig lufting og lite plass. Mao. vil jeg gjerne minimere antall transformator-klumper. Jeg har en klump av ukjent opphav som sier den gir 5 ampere i 12 volt. Det burde holde til ganske mye. Men hvordan kople det sammen? Jeg hadde en pose med «T-connectors» som skal tåle mye strøm. De egner seg godt til å sette sammen ved hjelp av smeltelim, slik at man får en slags multi-kontakt. Pluggene blir også bra når man forsegler dem med smeltelim.

               

Dette ser ut til å fungere noenlunde greit, så nå kan vi både se TV og høre musikk uten å måtte lette på ræva for å bytte «kanal». Fortsettelse følger, regner jeg med.

Bil-TV

Da vi kjøpte bilen for et års tid siden, hadde den installert en skjerm i taket over passasjersetene. Denne var koplet til en DVD-spiller (i full 5-1/4 tommers format) i hanskerommet.

To problemer: DVD-spilleren med tilhørende ledninger og koplinger tok nesten all plassen i hanskerommet. Og lyset som er integrert i skjermen (som erstattet det originale taklyset) virket ikke. Jeg ville erstatte DVD-spilleren med en liten dingseboms som spiller filmer (dvs. barne-TV) fra USB-pinner, og fikse lyset (jeg antok da ved å bytte ut utbrente lyspærer).

Skjermen ble demontert, jeg så fort at pærene ikke var gått. Det så faktisk ut som at de aldri hadde lyst. Hvilket de neppe hadde, siden de ikke var koplet til noen strømkilde. Og grunnen til det oppdaget jeg etter litt leking med lampene: Koplingen for «lys når døren er åpen» var «aktiv lav», mens bilen leverte «aktiv høy». Det skulle vise seg «aktiv høy» med dimming, sannsynligvis ved PWM-modulering. Uansett, jeg brøt noen baner på kretskortet og loddet på noen ledninger, så ble lampen «aktiv høy».

Jeg kjøpte denne dingsebomsen til å erstatte DVD-spilleren, og denne dippedutten til å levere 5 volt til dingsebomsen. Når jeg først var i gang, kjøpte jeg disse LED-pærene til å erstatte glødepærene. Forskjellen på LED (til venstre) og vanlige pærer ses i bildet nedenfor. Samtidig bruker LED-pærene en tredel så mye strøm.

Jobben foregikk på stuebordet, som kan ses sammen med min lærling nedenfor.

Mediespilleren var liten nok til at jeg kunne putte den inni skjermenheten. Det var lett nok å pille kretskortet til mediespilleren ut av boksen sin. Men et problem gjensto: IR-sensoren (mottakeren for fjernkontrollen) satt på kretskortet, men måtte jo være lyseksponert for å kunne brukes. Jeg loddet sensoren av kretskortet og satte den på en ledning. (Vel, sensoren ble ødelagt da jeg fjernet den, men jeg hadde en tilsvarende liggende.) Så kunne sensoren limes fast på egnet sted, dvs. ved siden av TV-en sin egen IR-sensor. (TV-en har også tilhørende trådløse hodetelefoner som bruker IR, så det er et ganske stort vindu for IR-sensor og IR-lamper der.)

Det store kretskortet nedenfor er det opprinnelige til TV-en, mens det lille rett ovenfor er til mediespilleren, festet med dobbeltsidig tape. Ovenfor der igjen sitter 5 -volts-chippen med et par kondensatorer, innkapslet i litt smeltelim. Jeg har loddet på ledninger for overføring av lyd og bilde, samt strømtilførsel. En USB-forlengelsesledning er plugget i den nakne mediespilleren, og den andre enden blir felt inn og limt fast i kanten på TV-en. Den grå ledningen med en sløyfe til venstre i bildet er til IR-sensoren.

Da jeg koplet til hele kostebinderiet første gang, virket det fint bortsett fra en liten ting: Radioen skrudde seg på når døren ble åpnet. Ikke bra. Problemet var selvsagt at lampens «aktiv høy» forsynte bilens «tenning på»-krets med strøm. En velplassert diode så ut til å løse det problemet. Så var det bare å skru det hele på plass, fjerne DVD-spilleren og nyte den gode plassen i hanskerommet.

Nedenfor ses enheten i all sin herlighet, inkludert USB-pinnen med hundre timer barne-TV. Selve skjermen felles ned når man vil se på den. Eneste synlige bevis på ukjent antall arbeidstimer er altså en diskret, svart liten USB-port. Så gjenstår det bare å se om denne elektronikkmikkmakken overlever en tilværelse i en bil over tid.

Hårklipperbatterier

Vi har en hårklippemaskin som jeg bruker på meg selv og barna. Den er «oppladbar», men har i lengre tid bare kunnet brukes med ledningen i. Og selv da slet den iblant. Særlig når man klipper barn kommer ledningen i veien.

Jeg åpnet maskinen og fant to grønne AA-batterier:

Antagelsen var at disse var kaputt. Det var snakk om to NiCd-batterier på 1.2 volt. Jeg oppdaget snart at dette er en batteriteknologi som nesten ikke brukes lengre. Jeg vet ikke mye om batterier, men jeg mistenker at det ikke ville være lurt å putte en annen type batterier inn i en krets beregnet på NiCd.

På det globale landsbymarkedet fant jeg et sett NiCd-batterier til ca. 15 kroner. De var på 900 mAh, som er 300 mAh mer enn de gamle. Det kunne jo ikke skade.

De gamle batteriene ble fjernet og de nye ble tapet sammen med el-tape og loddet på plass.

Det hele ble satt sammen, og ser ut til å virke fint. Det var ihvertfall nok futt til å gjennomføre en ganske omfattende hårklipp på eldstemann.

Iskremmaskinstrømforskyning

 

 

 

Dilemmaet med iskremmaskiner er at de har en tendens til å være enten (veldig) store og dyre, eller små og dårlige. Dvs. at de enten har en kuldekompressor med alt mikkmakk det innebærer, eller de baserer seg på et kjøleelement som gjerne ikke har nok kuldekapasitet til å fryse isen skikkelig.

Det slo meg en gang i vinter at det burde være mulig å omgå dilemmaet ved å ha en maskin som kjører inne i fryseboksen. Altså «gjenbruker» man kuldekompressoren til fryseboksen sin, og alt man ellers trenger er en liten motor for å røre om i isen. På en kjapp tur til det globale landsbymarkedet fant jeg én maskin som fulgte dette prinsippet, nemlig Panasonic BH-941P. Denne var tydeligvis ute av produksjon, men jeg fant et (nytt) eksemplar på ebay… i Italia. Forsynet ville ha det til at jeg skulle til gelato-landet et par uker senere, så jeg fikk mine italenske kontakter til å kjøpe maskinen for meg, og utrolig nok ankom den én dag før jeg kom. Perfekt timing på alle måter.

Maskinen er altså batteridrevet. Batteriene (2 x 3V) er av en noe spesiell type, formodentlig fordi de skal virke i -18 grader. Ifølge manualen skulle et sett batterier vare til 8-10 porsjoner iskrem. Små porsjoner. Planen var å lage opplegg for en batterieliminator med en tynn ledning inn i fryseboksen.

Jeg kjøpte en 6V batterieliminator, kontakt og plugg, demonterte maskinen og drillet passende hull til kontakten:

 

Så festet jeg kontakten og loddet lederne til batteritilkoplingen:

 

…og satt det hele sammen. Det hele ser ut til å virke fint, men det gjenstår å forsøke å lage batterieliminert iskrem. Det får bli i morgen.

Pastamaskinholder

Jeg har forsøkt å løse et av livets evige problemer: Håndtaket på skrutvingen til pastamaskinen er i god italiens design, og består dermed av opptil flere mikrometer tykk, sprekkferdig plast som er limt rundt den runde metallskruen. Dette er åpenbart konstruert for å tåle flerfoldige millinewtonmeter i dreiemoment.

Den forøksvise løsningen består i å drille et 3 mm hull gjennom håndtaket og skruen, og tre gjennom en M3-skrue med mutter. Så penslet jeg på godt med plastlim (limet for sentralstøvsugerinstallasjonsrør).

Jeg vet ikke hvor lenge plasten vil holde, men når den ryker kan den uansett lett erstattes med en metallpinne gjennom hullet. Hursomhelst, resultatet ble bra nok til at jeg kunne sveive ut en anstendig lasagne til dagens middag.