Washer dryer f13 error – a tale of diagnosis and repair

Our Hotpoint Ariston AQD1070D-69 washer dryer runs a heavy schedule in this house. The last few days was more noisy than usual, especially while the centrifuge was running. Then, the machine stopped with a massive display of blinking LEDs and a «f13 error» message. Panic ensued at family management, as the ever-flowing stream of laundry suddenly started to pile up. A swift repair was required.

This is the story of my repairing this machine, which might be useful for diagnosing a handful of related faults. Part numbers etc. mentioned will be specific to the AQD1070D-69, but the principles I’d guess applies to many if not most such washer dryers.

Searching «washer dryer error f13» immediately suggests a faulty temperature sensor in the hot air (dryer) channel. This channel runs on top of the drum, and is accessible by taking off the top cover (undo two screws at the rear). The aluminum channel consists of one upper and one lower part, screwed together with 6-7 torx screws (t20) and a gasket inbetween. Take off the top part of the channel, and this exposes the temperature sensor (part C00290251) which sits in front of the heating element, next to the air fan (the motor and fan is fixed to the top of the air channel).

There are some good videos available that shows how to access the sensor: here and here (although I guess you’ve already found those videos before finding this page).

Now unplug and take out the culprit, i.e. the temperature sensor. But is it really at fault? It is stamped 20K, meaning it’s nominally 20 KOhms at 20 degrees celcius, and less with higher temperatures. Measure its resistance (two small alligator clips worked well for me) at room temperature and in a cup of hot water. If the values are not reasonable, replace and reassemble. But mine seemed to report perfectly fine temperatures, so it was unlikely to be the real problem.

This means that for some reason the temperature in the hot air channel is outside the range of temperatures the brainbox expects. So either there is no heat (too cold) or there is no airflow (and so too hot). Which it is can be checked by running a washing cycle without the top cover and feel the temperature of the air channel when the f13 error comes on. (I didn’t do this at first.)

Next in line is the heating element. Measure the resistance over its two terminals. I don’t remember the exact value, but it should measure a handful of ohms. Also inspect the element visually that it’s not broken. You can also power up the heating element, if you’re comfortable with power electronics, but if resistance and visual inspection is OK, the heating element is likely fine, as mine was.

Now for the fan. At this point, the problem is likely to be too high temperature, which can only be from insufficient airflow in the channel. (Again, this can be verified by running a wash dry cycle.) Easiest check I believe is to hook it up to power and see if the fan runs. A wall plug connected to spade connectors is useful for this. As are the usual precautions with exposed power electrons. If the fan won’t run, it must be replaced. My fan ran fine.

Now, the fan moves air coming from the drum through a plastic channel running down behind the drum. If something blocks airflow, no air and so no heat will be moved. So we’ll remove and inspect this plastic channel. First, remove the lower part of the aluminum air channel, fixed with 4 or 5 larger torx screws (t27 I think). Also remove all the electronic connectors to the fan and heater element, and the two relevant water pipes. Take off the rear panel for access. The translucent plastic channel is fixed with large hose clams both on top (to the aluminum air channel) and bottom (to the drum). The upper hose clamp you don’t need to loosen for removal (the screw is difficult to access under the aluminum channel), but the lower hose clamp must be undone with a long screwdriver from above. It’s a tight fit, but the plastic channel can now be removed. Clean it out. Mine was dirty, but not overly so. Also, there is a green plastic filter where the plastic channel attaches to the drum. This might be where airflow is blocked. Take it out and clean it. Mine was quite dirty, but I wouldn’t think it should block airflow completely.

Now, reattach everything. Almost everything that should theoretically be able to cause the f13 error has been inspected and verified, so it is time to run a cycle and see if the problem persists. Well, in my case, it did persist. Quite peculiar.

When the f13 error now appeared, I did notice that indeed the aluminum air channel was extremely hot to the touch. That must mean that air is not moved properly. But I checked the fan already, and it ran fine!?

Running another dryer cycle, looking carefully at the fan motor spindle that is just visible, I could see that the fan was in fact not running. I pulled off the top of the air channel with the fan, so I could test-run in once more. And once more the fan ran just fine. This suggested something was hindering the fan from turning when it is mounted in position. The obvious suspect would be the heater element which is located right nest to the fan. But why would the heater element suddenly start touching and blocking the fan’s movement?

It was at this moment I connected the dots: The excessive noise we’d been hearing from the machine the last few days, was in fact the sound of the heater element being shaken and stirred inside the aluminum air channel. And sure enough, at closer inspection there was a small metal bracket broken off at the far end of the heater element, no longer holding it securely in place. Consequently, the heater made a loud noise when the machine was shaking from the drum running at high speed, and it also blocked the fan from running, causing zero airflow and so much too high temperature in the air channel (and no heat in the drum), triggering the f13 error.

In the picture above you can see the heater element, fixed with a new bracket (at the extreme right of the element) that I made from some sheet metal.

Now, reassemble everything, and enjoy a silent, error-free machine that dries your clothes somewhat more efficiently than before, due to the cleaned up air channels and filter.

Fuktalarmering

For en stund siden fikk jeg idéen at noen enkle fuktalarmer plassert på strategiske steder i huset kunne være lurt. Jeg kjøpte noen «t-care wa01» fuktalarmer (omkring 80,- med frakt) som går på vanlige 9-volts-batteri. Jeg plasserte disse ved avløpet på kjøkkenet, ved varmtvannsberederen, og i veggen under cisternene til de vegghengte toalettene.  Dette er jo ingen garanti mot noe som helst, men gir en ihvertfall en mulighet til å oppdage en skjult vannlekkasje før det er (alt) for sent. Batteridriften gjør at dette er trivielt å installere. Batteriene ser ut til å holde omkring et års tid.

Den gamle passaten led bl.a av vannlekasje: Vann trengte inn i gulvteppet og ødela elektronikken som befinner seg der. Nylig hadde vår nåværende bil omtrent akkurat samme problem og samme konsekvens (bortett fra at Peugeoten var mye vanskeligere å diagnostisere og dyrere å reparere). Hva med en fuktalarm her også?

Tanken var å kople samme alarm til 12V-anlegget på bilen, slik at alarmen er aktiv når bilen er «på». 12 volt er jo ikke det samme som 9 volt, men med de få milliamperene denne alarmen trekker er det akseptabelt å fikse dette men en enkel spenningsregulator. En LM317 ($1 for 3 på ebay) og et par resistorer (jeg har glemt verdiene) gjør jobben. Jeg lodder det til strømforsyningen på kretskortet i alarmen.

Resultatet ble en enhet med en ledning for 12V-tilkopling istedenfor 9V-batteri.

Inni senterkonsollet på en Peugeot 807 er det både masse plass og forholdvis lett å kople til 12V siden det sitter et sigarettenneruttak der. Herlig nok går det også et dreneringsrør her (midt i bildet under) som har en lei tendens til å lekke vann inn i gulvteppet, så det er jo et bra område for en fuktsensor. Den hvite fuktsensoren kan ses i bildet nedenfor, med den sammenkrøllete ledningen til selve sensoren som ligger litt nedenfor under teppet. Strømledningen går rett opp mot toppen av konsollet, jeg har tidligere skrevet om hvordan man åpner toppen av konsollet or å få tilgang til bl.a kontakten til sigarettenneruttaket.

Denne er nå ferdig installert i bilen og ser ut til å virke i den forstand at alarmen piper når jeg skrur på bilen og holder på sensoren med fuktige fingre, og ellers piper den ikke. Eneste bekymring er at jeg ikke har noen lett tilgjengelig av-knapp, så dersom det skulle bli fukt der så kan det bli noe enerverende å kjøre med en alarm man ikke kan skru av. På den annen side vil en tidlig alarm kunne spare ganske mange tusenlapper, så det er kanskje verdt det.

Etterisolering av loftet mot raftet

Jeg holder (fortsatt) på med etterisolering av loftet. Vi har skråtak med en vinkel på omtrent 23 grader, og å få til isoleringen ytterst mot raftet er en utfordring. Dette er først og fremst fordi man må ha en 5 cm luftglippe mellom isolasjonen og undertaket, og samtidig bør man ha vindsperre over isolasjonen. Og 23 grader blir fort veldig trangt.

Første skritt er å ta lekter på ca. 50 cm som er skråskjært i enden og skru dem fast på begge sider av takstolene opp mot undertaket. Disse kan ses i begge bildene nedenfor.

Så tar man en passende bit isolasjon skråskjært i takvinkelen, en bit vindpapp i en bredde som passer mellom takstolene, samt en tynn (papp-)plate som brukes til å skyve dette på plass mot raftet. Man bretter en leppe på 10-20 cm i den ene enden av vindpappen, og denne leppen legges rundt den skråskjærte isolasjonen og  skyveplaten, som man ser i bildet nedenfor.

Så skyves dette ganske enkelt ut mot raftet mens man passer på at isolasjonen kommer mellom takstolene. Skyveplaten (den brune platen nederst på bildet under) dytter mot leppen på vindpappen, og kan således presses mot ytterkant av raftet. Isolasjonen blir som en kakebit trukket med vindpapp, og skyveplaten som en kakespade. Så napper man ut skyveplaten og voila, isolasjonen er på plass. Det kan være lurt å legge på enda en lekte midt på vindpappen for å være sikker på at den holder avstanden til undertaket.

Støvsuger i veggen

Dagens motto er «skjult opplegg». For et års tid siden installerte jeg sentralstøvsuger med «vroom your room» selvinnrullende støvsugerslange. Det var to problemer med denne slangemekanismen: Slangen var litt for kort til å nå hele huset, og dessuten holdt den slangen alltid stram, slik at den slet på møbler og vegghjørner og generelt var uhåndterlig når man beveget seg litt vekk fra selve enheten.

Så nå gjorde jeg et nytt forsøk med «hide-a-hose«. Ikke bare kan man her få lengre slange, men slangen blir gjemt helt inni veggen. Videre holdes ikke slangen stram, og den har en «sokk» rundt seg som beskytter møbler og vegger. Bare luksus. Jeg bestilte delene fra http://www.centralvacuumstores.com/ og fikk det sendt med Jetcarrier til en total pris på omtrent 1400,- inkludert mange meter rør, rørskjøter og litt annet småtteri.

Det var et usikkerhetsmoment: Da jeg installerte det forrige opplegget så jeg at det var bare akkurat plass nok i veggen til tykkelsen på røret, som er standard 50 mm sentralstøvsugerrør. Huset vårt er bygd med minstemål på alt. Konsollet til hide-a-hose er ganske dyp, og jeg var usikker på om det fikk plass. Videre sto det i installasjonsmanualen at konsollet skulle festes i en brakett som jeg ikke helt forsto poenget med. Jeg endte opp med å bestille uten brakett og satset på at ting lot seg mekke til på et eller annet vis. Nedenfor ses konsollet og det vakre hullet i veggen det skal plasseres i.

Det viste seg snart at det slett ikke var plass nok inni veggen, det manglet titalls millimeter. Men veggene består nå av de opprinnelige sponplatene samt gipsplatene vi monterte da vi pusset opp. Med andre ord er det 12 mm spon i hver veggflate som kan fjernes. Utfordringen er bare å gjøre det uten å ødelegge gipsen.

Jeg kjøpte et «multiverktøy» av typen som sager omtrent som en hårklippemaskin. Jeg markerte 12 mm dybde på sagbladet og snittet ut et rektangel i sponet på motsatt veggflate. Så drillet jeg et lite hull,og skrudde i en solid skrue sånn at jeg kunne jekke ut sponet som vist nedenfor.

Men jeg måtte også fjerne en del spon på samme vegg som hullet er i, rett over øvre kant på hullet. Den nye sagen min kunne lage snitt i sponet rett opp, men da manglet fortsatt et horisontalt snitt ca. 7-8 cm over hullet (altså inni veggen, bak gipsen på overflaten). Løsningen ble å finne det største sagbladet jeg hadde til dremelen, stikke denne inn i veggen og sage i blinde. Litt plundrete, men det funket ganske greit.

En utfordring til gjensto: Den braketten jeg ikke hadde kjøpt utgjorde tydeligvis også en overgang mellom konsollet og standard rørdimensjon. Det viste seg etterhvert at Jula hadde løsningen her også, i form av et generisk adapter der jeg kunne sage ut eksakt de dimensjonene jeg trengte.

Jeg tror at den nevnte braketten også er ment å løse problemet med å få koplet røret til konsollet. I mitt tilfelle var dette enkelt: Etter å ha montert fast konsollet i veggen og borret hullet mellom veggen og loftet, kunne jeg stå på loftet og dytte røret (med adapteret limt fast) ned på plass over konsollet. En lommelykt ned i røret gjorde dette enkelt.

Slik ser konsollet ut ferdig montert:

I tillegg til å montere konsollet, måtte også en god del ekstra meter med rør monteres oppe på loftet. Den lange slangen må jo ha et minst like langt rør å gjemme seg i. Dessuten må røret være rettest mulig, og eventuelle vinkler må være spesielle slakke vinkler som selges av hide-a-hose. Dette for at vakuumet skal klare å suge slangen inn i røret og at det skal gå lett å trekke slangen ut. Jeg kjøpte tre 90-graders vinkler sammen med konsollet, men slapp unna med to: Et for å gå fra det vertikale røret i veggen til den horisontale sløyfa på loftet, og én vinkel ved enden av huset. Selve støvsugermotoren måtte jo også da flyttes til denne enden av huset/loftet.

Det hele funker egentlig helt som forventet, og er helt klart en bedre løsning enn den gamle. «Vroom-your-room» passer nok best for bruk innen et rom.

Nedenfor er en aldri så liten demonstrasjon.

Den hvite hendelen i konsollet låser slangen fast. Dette sørger for at det ikke blir vakuumlekkasje rundt slangen, og for at ikke slangen blir sugd inn i veggen mens man støvsuger. For å ta inn slangen åpner jeg låsen og holde hånda for slangeåpningen slik at slangen suges inn i veggen. Skjult opplegg.

Gassalarm

Jeg har installert en gassalarm på kjøkkenet, montert nede ved golvet. Vi har nemlig koketopp som går på propan, så det kan jo være greit med en ekstra sikkerhet.

I samme slengen installerte jeg noen sånne gassdempere på de mest brukte skuffene og skapdørene i kjøkkenet. De har jo ligget i roterommet og ventet på å bli installert i bare … seks år eller så.

Vintertelt

Det har vært stille her noen uker nå, men det er ikke på grunn av manglende plundring. Snarere tvert imot, kan man si.

Et prosjekt som har stått ferdig en stund nå, er vinterteltet. Utgangspunktet her var et veto mot å parkere motorsykkelen i boden. I tillegg har det seg slik at huken bak boden fylles av snø om vinteren og blir fullstendig uutnyttet, samt at vedstabelen langs bodveggen snør ned. Et veggtelt ville kunne løse alt dette.

Flere materialer ble vurdert. Jeg endte på Julas «rørkoblinger» til selve rammen, og en OBS-plate til taket under presenningen. Her holder jeg på å sette opp rammen. I tillegg til det som ses på bildet, går det en ekstra stang på langs i taket.

Stengene er festet i bodveggen med to av disse kladeisene, som jeg regner med vil sitte permanent på bodveggen. Selve teltet er ment å tas ned om sommeren.

Konstruksjonsmessig så blir teltet en slags forlengelse av takskjegget på boden. Fukt vil kunne slippe ut enten mellom takrenna og presenningen, eller opp i luftingen i raftet til bodtaket.

Det hele har plass til veden, en motorsykkel og syklene. Eller, istedenfor en motorsykkel som rent faktisk står i garasjen på jobben, er det plass til et antall pakker isolasjon fra et annet prosjekt: Etterisolering av loftet.

Uterørlegging

 

Rørlegging har aldri vært min greie. Det må liksom bli helt tett, eller så har man ødelagt huset.

En god anledning til å øve seg har lenge ventet på meg, fordi røret til utekrana har vært lekk. Om jeg gjør en feil her vil ikke det ha særlig konsekvenser. Et gammelt t-ledd i messing (eller et eller annet mykt metall) hadde sprukket i gjengene, slik at uansett hvor mye gjengeteip jeg brukte så ble det ikke tett. Eller, mye mulig var det nettopp for mye gjengeteip en eller annen gang som hadde fått det til å sprekke. Ni runder med gjengeteip skal det være, har jeg latt meg fortelle.

Det gamle t-leddet lot seg overhodet ikke demontere ved skruing eller noe slikt. Jeg kappet kobberrørene og kjøpte et t-ledd med klemringskopling. Rørene var gamle og tildels bøyde, så jeg slet litt med å få klemringer og støtteforinger på plass.

 

Men til slutt så tror jeg faktisk det ble bra. Før satt det en liten ventil ytterst i t-leddet som bare ble brukt til å tømme røret før vinteren. Jeg byttet den ut med denne kranen jeg hadde liggende. Planen er å kople til en vannslange og føre denne innunder huset og bort til kjøkkenhagen på mer eller mindre permanent basis.

På noe lengre sikt er planen å beise terrassen. Poenget er at da kan man ikke ha et dryppende rør hengende over terrassen.

 

 

Kaldloft redux

Siste kapittel i sagaen om kaldloftet består i å bedre luftingen i raftet. Jeg borer hull i plankene som dekker raftet og dekker hullene med myggnetting. Her har jeg malt innsiden av hullene med rødfarge.

Konstruksjonen er slik at det blir maks 10-20 mm spalte mellom isolasjon og undertak. Men det er ihvertfall bedre enn de kanskje 1-2 mm spalte som det har vært. Jeg bruker noen trekiler til å holde spalten mest mulig åpen.

Sentralstøvsuger

For en stund siden gikk det opp for meg at det burde være grei skuring å installere en sentralstøvsuger på loftet. Altså ha «motoren» på loftet med rør ned i veggen. Etter litt surfing på Finn fikk jeg meg en motor og rørdeler. I tillegg fant jeg på internett en dingseboms som forsøksvis skulle løse problemet med den enorme slangen man må bære rundt på og oppbevare. Den ble bestilt på ebay og sendt med jetcarrier. Til nesten 2000,- totalt var dette den klart største investeringen i dette prosjektet.

Vroomen ble plassert i skapet i gangen, oppå «skapet» til varmtvannsbeholderen. Røret (det hvite i bildet under) går ned og så inn i veggen og opp til loftet og motoren. Det svarte røret under er den «wanden» (altså uttrekkbar støvsugerkost) som følger med vroomen.

Det hele ser ut til å virke tålelig bra. Motoren er av type «syklon» uten pose, jeg må sjekke litt hvor bra den egentlig fungerer. «Eksosen» må også ledes ut, denne rørføringen har jeg ikke lagd enda. Vroomen når ikke helt inn i alle kroker av huset, men ca. 90% av arealet og alle de mest kritiske områdene (kjøkken, entré, gang). Uansett er den mest tenkt som komplement til tørrmoppen.

Kaldloft 2

Vi har altså kaldloft. Jeg forsøkte i fjor å forbedre ventileringen av loftet ved å lage større spalter i raftet, men uten voldsom suksess. Kanskje ikke så rart, siden varmluft stiger oppover: Hypostesen er at varmluften fanges oppunder mønet og at spaltene dermed ikke har noen effekt. Med en lufteluke oppunder mønet vil varmluften kunne unnslippe oppover og erstattes av sval luft gjennom spaltene i raftet.

Til verket. Jeg tok med mitt trofaste batteriverktøysett og klatret opp på taket.

Det viste seg at veggen besto av et luftlag under panelet, så en plate av sånn fiberpapp, så 10 cm glava, og sponplater innerst. Hvorfor det er isolasjon i denne veggen vet jeg virkelig ikke. Mitt beste forslag er at det er noe brannteknisk.

Drill og bajonettsag gjorde uansett vei i vellinga.

Jeg satt inn risten i hullet med litt silikon rundt kanten. Så innenfra loftet skjøv jeg inn plastboksen som så ble tapet rundt kanten med byggtape.

Nå gjenstår det bare å nyte et svalt hus. Sommerheten er ikke helt satt inn enda, men det var definitivt hett på loftet da jeg var der oppe og monterte kanalen, og nå når jeg skriver dette om kvelden så er det svalt og fint. Det er dog mulig at spaltene i raftet bør være enda større-jeg tror standarden er 3-5 cm kontinuerlig spalte, og jeg lagde tross alt bare totalt 8 små hull sist.