For en stund siden gikk det opp for meg at det burde være grei skuring å installere en sentralstøvsuger på loftet. Altså ha «motoren» på loftet med rør ned i veggen. Etter litt surfing på Finn fikk jeg meg en motor og rørdeler. I tillegg fant jeg på internett en dingseboms som forsøksvis skulle løse problemet med den enorme slangen man må bære rundt på og oppbevare. Den ble bestilt på ebay og sendt med jetcarrier. Til nesten 2000,- totalt var dette den klart største investeringen i dette prosjektet.
Vroomen ble plassert i skapet i gangen, oppå «skapet» til varmtvannsbeholderen. Røret (det hvite i bildet under) går ned og så inn i veggen og opp til loftet og motoren. Det svarte røret under er den «wanden» (altså uttrekkbar støvsugerkost) som følger med vroomen.
Det hele ser ut til å virke tålelig bra. Motoren er av type «syklon» uten pose, jeg må sjekke litt hvor bra den egentlig fungerer. «Eksosen» må også ledes ut, denne rørføringen har jeg ikke lagd enda. Vroomen når ikke helt inn i alle kroker av huset, men ca. 90% av arealet og alle de mest kritiske områdene (kjøkken, entré, gang). Uansett er den mest tenkt som komplement til tørrmoppen.
Så opprant den store løpsdagen i år også. En siste justering av bilen kvelden før (forsterking av forstillingen) gikk greit, bil og mannskap var klare. Registreringen var mellom 11 og 12, og vi kjørte bortover i ellevetiden og sto i en kort kø for registreringen.
Etter registrering var det kontroll av biltilsynet. Vi fikk en mangel i år også-for liten mønsterdybde. «Slicks» kalte han det! Det kan vel ikke være galt på en fartsprøve?
Så var det testkjøring fram til klokka 12. Vi rakk to turer, de gikk fint begge to. Eneste problemet var at jeg ikke hadde flere medhjelpere, så det var litt vanskelig å både dytte igang, ta film og bilder langs løypa, og ta imot bilen ved målområde.
Venting i startområdet.
Så ble bilene oppstilt i parade, det var offisiell åpning, korps som spilte marsjer som seg hør og bør, og etter hvert fikk vi dra bilene opp til startområdet for første offisielle runde. Også i år var det tett med folk langs hele banen og god stemning. Et imponerende arrangement, egentlig.
Første runde fikk jeg bare tatt de første sekundene av.
Det er alltid sol på Nordberg Grand Prix. Men i dag var den litt gjemt bak noen tildels fuktige skyer. Til andre runde oppdaget jeg at telefonen lot seg feste i det gamle kamerafestet fra i fjor, så etter litt tviling om telefonens vannavstøtende egenskaper ble det olabil-cam.
Begge rundene gikk bra. Dvs. at ingen hjul falt av, styringen fungerte og bremsen forble i beredskap. Etterpå ble det is og vaffel, og etter «idiotklassen» (der jeg kjørte inn til en sikker ca. 17. plass) ble det premieutdeling med ordføreren.
Vi kom åpenbart ikke på førsteplass i noen klasse, men vant likevel to velfylte premieposer. Mamma og farmor kom også, desverre begge etter at andre runde var overstått. Men de fikk nå med seg idiotløpet, i det minste.
Forstillinga på olabilen var stort sett ganske bra, men slet litt med et av problemene bakstillinga hadde: Hjulene datt av. Jeg tror dette hadde å gjøre med at navet/lageret på hjulet var veldig dårlige, hvilket førte til bevegelse og at låsemekanismen feilet. Forsynet ville det altså til at naboen kom med noen hjul med mye bedre nav. Problemet var at disse krever lengre «akslinger» enn de gamle hjulene. To nye M10 bolter ble kjøpt inn. (Merk at vognbolter ikke funker fordi den glatte delen av disse har for liten diameter.)
Boltene ble kappet i riktig lengde, og en kombinasjon av drill og dremel brukt til å lage sporet til låsemekanismen ytterst på hjulenden. De nye hjulenes bedre nav bør også kunne gi bedre fart, håper jeg.
I tillegg måtte støtfangeren foran «fores ut» fordi de nye hjulene var større og tok borti støtfangeren.
Nå burde bilen være kjørbar, vi får satse på en prøvekjøring en av dagene.
Bakstillinga på olabilen var altså ikke helt god: Hjulene satt ikke fast på akslingen, slik at bremsen ikke kunne virke. Bremseskiva i plast ga for lite friksjon mot bremseklossene. Og hjulene truet stadig med å dette av. Til sist snurret de for trått, slik at farten ble dårlig.
Flere av problemene tror jeg bunner i at jeg ikke kan sveise. Utfordringen er altså å få ting til å henge sammen uten sveising.
Jeg satser på å lage en ny aksling av M10 gjengestang (jeg hadde en passende bit liggende), og å bruke muttere til å feste hjul og bremseskive ordentlig. Kulelager ble innkjøpt for å hjelpe på farten (i tillegg til at gjenger kombinert med friksjon mot tre eller plast nødvendigvis hadde måttet gå galt).
Den gamle akslingen var fra barnevogna, og var relativt smal. Den nye lager jeg litt bredere. Jeg «forer ut» olabilen med en kloss av to-tom-fire på hver side, og borer ut hull til aksling og kulelager i disse.
Når utforinger, hull og lagere var på plass, måtte så låsemuttere for bremseskiven skrus inn på akslingen. Dette gjør man greit ved å bruke drillen til å snurre akslingen. Så bruker man f.eks en fastnøkkel til å holde igjen mutterne på. Finn én feil ved bildet under…
Etter litt mer snurring av aksling og muttere, festet jeg utforingene midlertidig med tvinger for å posisjonere dem slik at akslingen kunne rotere fritt. Jeg puttet forøvrig et kulelager i midtstykket her også, fordi M10 er såpass tynt at jeg mistenker at litt vekt ville kunne fått akslingen til å spenne seg i en bue ellers. Så ble utforingene skrudd fast med terrasseskruer.
Naboen kom med noen hjul fra en barnevogn de kastet, og disse hadde solide plastforinger i navet. For å få en god låsing av hjulet mot akslingen, presser jeg en mutter som er slipt konisk i sekskant mot plastforingen mens jeg varmer opp, slik at plasten former seg rundt mutteren. Det tror jeg funket bra.
Plastforingen passer også til de gamle hjulene (med større diameter). Større diameter bør gi bedre fart, mens de mindre hjulene er mer solide. Kanskje best å spare de store hjulene til løpsdagen?
Uansett, storebror (med lillebror som motor) kunne konstatere neste morgen at bremsen faktisk virket. Men forhjulene datt fortsatt lett av. Jeg skal bytte dem også ut med de nye hjulene, ved anledning.
Kanskje vi rekker en øvelsestur eller to også i år? Åtte dager igjen…
Da varmen sto på som verst for en ukes tid siden, sådde jeg salat, gulerøtter, ruccola og sukkererter, og plantet ut noen av tomatene som jeg har sådd innendørs. Nå har det blitt kaldere igjen, så jeg forsøker meg med å lage et lite drivhus over det jeg har sådd.
Matrialene er rester fra diverse prosjekter. plasten er vel vindsperre fra da boden ble bygd, tror jeg. Det er ikke helt tett i kantene, men jeg håper det hjelper på litt. Sist natt tror jeg det var frost.
For noen uker siden gjorde jeg den tabben å sende fruen alene på ikea. Hun impulset da en enorm lysestake i rustfritt stål. Vi har verken plass, bruk eller lyst på den. Men den hadde en veldig interessant bunn, en skive av tykt stål. Nesten som en bremseskive, liksom…
Jeg drillet et hull i midten, og dremlet og filte et konisk sekskantet mønster. På den andre siden sliper jeg en mutter sekskantet og konisk, slik at disse passer noenlunde inni hverandre.
(De 8 små hullene var der lysestaken var skrudd fast… det ser jo kult ut.)
Jeg planlegger å bruke samme patent for å låse hulene til akselen. Jeg skal ikke banne i kjerka på at det vil holde, men det er nå verdt et forsøk syns jeg. Og så håper jeg at «kalipperen» (den gamle sykkelbremsen) klarer å lage nok friksjon. Ellers må vel den også oppgraderes på et eller annet vis.
Jeg har fått montert koneskap i boden. Dette innebærte bokstavlig talt å ta motorsaga og skjære vekk 50 cm av mine verktøyhyller. Ikke kom og si at jeg ikke ofrer meg.
Skapet fikk hentet jeg for et par måneder siden fra «finn gis bort», og trådkurvene kjøpte jeg her om dagen på IKEA. IKEA sine 50 cm-skap er tydeligvis noen få millimeter smalere enn dette, men det gikk akkurat.
Frodes blog 