Bilplunder

Vinduspussemotoren bak på passaten har lenge vært dårlig. Den lekker spylevæske, og dette lager kaos inne i girhuset til motoren, og tildels ødelegger dette også låsemekanismen i bakdøra. I det siste har viskeren ikke latt seg slå av, formodentlig pga. en elektrisk bryter som er marinert i spylevæske. Jeg har noen ganger renset og fettet opp denne motoren, men alle forsøk på å tette lekasjen har feilet.

Jeg kjøpte ny motor for ca. 550,- på ebay. Den monterte jeg i dag på ca. 20 minutter, og den funker perfekt. Vel, bortsett fra at den av en eller annen pussig grunn visker motsatt vei av den gamle, tror jeg. Men det spiller liten rolle.

I tillegg fylte jeg spylevæske, toppet opp med motorolje og skiftet begge parkeringslysene (en av dem var gått). God som ny.

 

Kylling med løk- og fløtesaus og hasselbackpoteter

Det var tilbud på hele kyllinger i går. Helstekt kylling har vi hatt en del i det siste, og jeg/vi var ikke helt klar for coq au vin. Jeg bladde i Sølvskjeen for inspirasjon, og fant en oppskrift på kylling stekt med løk. Så «løk» ble dagens utgangspunkt.

Kylling:

• 1 hel kylling
• 2 gule løk
• 1 dl fløte
• smør og olivenolje til steking
• 1 skvett soyasaus
• salt og pepper
• hvitløk

Hasselbackpoteter:

• Poteter (2-4 til hver)
• olivenolje
• smør
• salt
• hvitløk

Her tar kyllingen og potetene omtrent like lang tid, så prøv å sett det på omtrent samtidig.

1. Skru på stekeovnen (for potetene) på 250 grader. Sett en stor gryte på varmen og ha i olivenolje og en smørklatt.

2. Skrell potetene. Legg hver potet i en tresleiv og bruk kjøkkenkniven til å skjære mange snitt, som en kam. Legg potetene med snittene opp i en ildfast form, og dryss over med olivenolje, smørklatter, salt og eventuelt noen fedd hvitløk. Stekes i ovnen til de er møre.

3. Del kyllingen. Jeg delte i fire: To hele bryst og to hele lårbein. Man kan dele i standard åtte biter, men jeg tror at her er det bedre å holde delene store og heller eventuelt dele i mindre biter etter steking. Brun kyllingbitene godt i gryta på høy varme.

4. Ta ut kyllingen. Demp varmen. Ha oppi ca. 2 store gule løk skjært i tynne skiver. Stek løken rolig til den er falt godt sammen. Rør.

5. Begynn å koke kraft på skroget av kyllingen. (Mao. kok det i ca. 2 timer med 1-2 liter vann, litt løk, gulerot, stangselleri, noen hele pepper, og hva du ellers måtte ha liggende.)

6. Ha kyllingbitene oppi gryta med løken. Ha eventuelt et fedd hvitløk oppi. Legg på lokk. Pass på at varmen ikke er for høy sånn at løken brenner seg. Poenget er at kraft etc. fra kyllingen fanges opp av løken. Etter hvert kan man ta en skvett av kraften man holder på å koke oppi gryta.

7. Et par ganger mens potetene steker, tar du en skje og heller over fett fra bunnen av formen over potetene. Nesten som å steke ribbe.

8. Når kyllingen er ferdigstekt (lårene trenger sikkert lenger tid enn brystene, ta ut brystene først), ta ut kyllingen og legg på et serveringsfat. Det skal være en brun løksaus igjen i gryta. Hvis denne er veldig vanndig, skrur du opp varmen og reduserer den. En spiseskje hvitvinseddik (eller litt vin?) kan gi litt balanse mot den søte løken. Ha så oppi en skvett fløte (1 dl?) og en dråpe soyasaus. Pepper og muligens litt salt. Kok sammen til passende konsistens, kanskje 5 minutter.

9. Hvis potetene er ferdige, heller du sausen over kyllingen og serverer. Ellers legger du kyllingen tilbake i gryta med sausen, legger på lokket og holder det varmt til potetene er ferdige.

10. Spis maten med en god rødvin til.

11. Kraften er nå ferdig, sil den av og avkjøl. Sett i kjøleskap. Når det er helt kalt, fjern eventuelt fett på toppen. Frys væsken til isterninger. Brukes til supper og sauser.

 

Poenget med denne oppskriften er at sausen lages «under» kyllingen, slik at fond etc. fra kyllingen automatisk tas opp i sausen.

Vegghengt peisovn

Den gamle peisovnen var moden for utskifting. Forsåvidt en klassisk skjønnhet, men den gikk nærmest tett av bek til stadighet. Og så var den ikke akkurat moderne og rentbrennende. Dessuten, hver gang det ble undertrykk i huset pga. kjøkken- eller baderomsvifta, kom en intenst sur pipelukt i huset. Eller en masse røyk, hvis det til alt overmål også skulle være fyr i ovnen.

Vi satset høyt med en Contura 580W. Denne er vegghengt, eller mer presist pipehengt. Visstnok den eneste modellen som er godkjent for dette. Dessuten med tilkopling for forbrenningsluft, slik at forbrenningen kan foregå helt uavhengig av trykket i huset.

Første skritt er å lage ny tilkopling for røykrøret, som forklart i dette dokumentet. Vel, det aller første var å fjerne den gamle røykinnføringen, som var en rimelig stor greie i støpejern. Deretter sømboret jeg større hull i skorsteinsforingen tilpasset den nye røykinnføringen, samt hugget til plass i yttermantelen.

Så settes den nye røykinnføringen på plass, med flust med fiberpakning fra tube.

Innerkanten (mot pipeløpet) glattes ut med fiberpakning.

Så settes innmuringsrøret på med en glassfibersnor som pakning.

Dette mures fast, pusses og males hvitt og vakkert.

Så monteres festebraketten for peisovnen. Den er festet i pipa med fire bolter av M10 gjengestang (kappet i lenger på ca. 15 cm), som igjen er festet i pipa i 12 mm hull fylt med kjemisk ankermasse (det gikk med to tuber a 175 ml, merk at det er nødvendig å bruke det spesielle munnstykket). Husk å sette på festebraketten fort før ankermassen er herdet, slik at boltene kan treffe hullene sine. (Det glemte nemlig jeg.)

Siden vi har et hus som står på påler, kan vi hente forbrenningsluft fra under huset. Pipa fortsetter gjennom gulvet og under huset, så det fungerer veldig greit å hente forbrenningsluften denne veien. Omtrent i høyde med underkanten av festebraketten er det laget et «gulv» i pipa, slik at pipeløpet nedenfor ikke er en del av det røykførende pipeløpet.

Et aluminiumsrør (kjøpt sammen med peisovnen) koples fra ovnen og inn i det nedre pipeløpet. En netting ble festet over den enden av røret som stikker inn i pipa. Man ønsker jo ikke at mygg skal kunne komme inn.

Under huset hviler pipeelementene (av leca) på en såle (av armert betong). Noen måtte krype under huset for å hakke ut en kanal gjennom den armerte betongen og inn i pipeløpet, og montere tilsvarende slangeløp, tette dette og sette en rist over. Armert betong er veldig mye hardere enn leca.

Men resultatet ble bra. Luftekanalen virker fint, det brenner, blir varmt, og ser ganske bra ut. Pipelukta er borte, ihvertfall så lenge peisdøra er holdes lukket.

Jeg var litt bekymret for at røret til forbrenningsluften ikke var helt barnesikkert. Røret er av ganske tynn aluminium, og kan nok både punkteres og bøyes ganske lett. Jeg kjøpte et slags sparkelaktig stoff som jeg la rundt som en slags støtte, og malte over med hvitfargen.