Peugeot 807 handbrake adjustment

The handbrake on our peugeot 807 (2004) has never been particularly great, but lately it’s been quite bad. Yesterday when parking on a hill I pulled the lever too far, and some of the surounding plastics was dislocated, to the extent that I couldn’t release the handbrake when I got home (luckily). Time to have a go.

I pulled off the plastics around the lever and got everything seated where it should be. However it was clear that the cable was too loose (hence why I pulled the lever too much), and something else was probably the root problem. Looking along the length of the cables from the lever to the rear wheels, it’s clear there’s just one adjustment point, where the single cable from the lever meets the two cables to the wheels. And that adjustment applies only to the left (rear) wheel. I jacked up the car, and as it turned out the handbrake was completely ineffective on that wheel, it was spinning freely even when the lever was fully engaged. Turning the aforementioned adjustment nut all the way in (tightening the cable) did not help at all. Apparently the handbrake has only been working on the right side wheel for some time.

I pulled off the left wheel to get a better view at the caliper. The handbrake lever (the little lever on the caliper, that is) did not disengage fully when the handbrake was off, apparently the cable was too tight. Thinking about it, this was probably the root cause: The handbrake is self-adjustable, which is why there’s (almost) no cable adjustment. However this self-adjustment requires that the handbrake (again, at the caliper end) is fully disengaged, as there is some sort of pumping action going on.

So, assuming the caliper is working properly, there are two things one needs take care of: The cable adjustment nut needs to bee loose enough to allow the (caliper) lever to fully disengage also on the left side, and each of the three cables need to have so little friction as to allow the calipers to pull back freely. Even with a loose adjustment my left caliper wasn’t really able to pull back completely, but enough that the handbrake started to operate reasonably well. I expect I’ll replace the rear left cable, as it’s not very expensive and it looked rather rusty.

Note that this self-adjusing mechanism means that testing the operation of the handbrake is not entirely straight-forward. You need to operate the car (engine running) and brakes and handbrake for a few minutes in order to make a proper asessment of the handbrakes’ performance.

Peugeot 807 sliding door fix

The left electric sliding door on our peugeot 807 wouldn’t close. That is, it would almost close and then immediately open up again. We quickly figured out that the door would close properly if we gently pushed it shut at the right moment. A nuisance for the last few months.

A closer inspection and comparison to the non-broken door revealed that the problem was excess play at the top front door roller. Removing the vertical plastic trim on the door that covers the corresponding hinge immediately revealed the cause of the problem: The hinge bracket was loose due to a screw somehow having come undone. The bracket and screw is in the center of this picture:

I fastened the screw, and that was it, the door closed perfectly once again.

Fuktalarmering

For en stund siden fikk jeg idéen at noen enkle fuktalarmer plassert på strategiske steder i huset kunne være lurt. Jeg kjøpte noen «t-care wa01» fuktalarmer (omkring 80,- med frakt) som går på vanlige 9-volts-batteri. Jeg plasserte disse ved avløpet på kjøkkenet, ved varmtvannsberederen, og i veggen under cisternene til de vegghengte toalettene.  Dette er jo ingen garanti mot noe som helst, men gir en ihvertfall en mulighet til å oppdage en skjult vannlekkasje før det er (alt) for sent. Batteridriften gjør at dette er trivielt å installere. Batteriene ser ut til å holde omkring et års tid.

Den gamle passaten led bl.a av vannlekasje: Vann trengte inn i gulvteppet og ødela elektronikken som befinner seg der. Nylig hadde vår nåværende bil omtrent akkurat samme problem og samme konsekvens (bortett fra at Peugeoten var mye vanskeligere å diagnostisere og dyrere å reparere). Hva med en fuktalarm her også?

Tanken var å kople samme alarm til 12V-anlegget på bilen, slik at alarmen er aktiv når bilen er «på». 12 volt er jo ikke det samme som 9 volt, men med de få milliamperene denne alarmen trekker er det akseptabelt å fikse dette men en enkel spenningsregulator. En LM317 ($1 for 3 på ebay) og et par resistorer (jeg har glemt verdiene) gjør jobben. Jeg lodder det til strømforsyningen på kretskortet i alarmen.

Resultatet ble en enhet med en ledning for 12V-tilkopling istedenfor 9V-batteri.

Inni senterkonsollet på en Peugeot 807 er det både masse plass og forholdvis lett å kople til 12V siden det sitter et sigarettenneruttak der. Herlig nok går det også et dreneringsrør her (midt i bildet under) som har en lei tendens til å lekke vann inn i gulvteppet, så det er jo et bra område for en fuktsensor. Den hvite fuktsensoren kan ses i bildet nedenfor, med den sammenkrøllete ledningen til selve sensoren som ligger litt nedenfor under teppet. Strømledningen går rett opp mot toppen av konsollet, jeg har tidligere skrevet om hvordan man åpner toppen av konsollet or å få tilgang til bl.a kontakten til sigarettenneruttaket.

Denne er nå ferdig installert i bilen og ser ut til å virke i den forstand at alarmen piper når jeg skrur på bilen og holder på sensoren med fuktige fingre, og ellers piper den ikke. Eneste bekymring er at jeg ikke har noen lett tilgjengelig av-knapp, så dersom det skulle bli fukt der så kan det bli noe enerverende å kjøre med en alarm man ikke kan skru av. På den annen side vil en tidlig alarm kunne spare ganske mange tusenlapper, så det er kanskje verdt det.

Nye bakbremser

EU-kontrolløren mente på at bakbremseskivene var rustne og måtte byttes på vår Peugeot 807. Og da må jo som kjent bremseklossene byttes også.

En tur til den lokale globale markedsplassen viste at noen i Tyskland gjerne kunne sende meg komplett sett med skiver og klosser for omtrent samme prisen som bare klossene hos Mekonomen. Inkludert fortollingsgebyr (164,-) og «monteringssett» (dvs. nye kalipperbolter) fra biltema så sparte de meg ca. kr. 1200,- pluss en tur til Mekonomen som har litt slitsomme åpningstider. Pakken lå klar på postkontoret ca. en uke etter jeg klikket «kjøp!» på PC-en.

Å ta av bremseskivene bak på denne bilen er utrolig nok utrolig enkelt. Når hjulet er av, kalipperen løsnet (bare ta ut den nederste bolten) og klossene ute, er det bare å løsne en bitteliten bolt (12mm, den med en liten tapp som går inn i felgen) som sitter innimellom hjulbolthullene. Ubegripelig nok var ikke denne rustet fast på noen av sidene, og med denne løs så faller den gamle bremseskiven av.

Det viste seg at verkstedet hadde helt rett, de gamle bremseskivene var rimelig rustne:

Man trenger et spesialverktøy for å skifte bremseklosser (og/eller skiver) bak, og det er et verktøy for å presse/skru bremsestempelet inn slik at man får plass til de nye klossene. Jeg har en veldig enkel «universal»-dingseboms som koples til pipeskrallen og gjør denne jobben helt greit. Poenget er at tappene (i seks forskjellige varianter, derav «universal») på denne terningen passer inn i tilsvarende spor i toppen av bremsestempelet.

Før man monterer klossene ordentlig kan det være lurt å putte dem på plass og sjekke at de glir noenlunde ordentlig på «skinnene» mot kalipperen. Ofte er det nødvendig å ta et tak med fila på kanten av bremseklossene. Så smører man på litt av det fettet som fulgte med på glideflatene og der klossene klemmes av kalipperen. Så er det bare å skru det hele sammen igjen, med nye kalipperbolter. Puss over den nye bremseskiva med bremserens og så er det klart.

Fjernkontroll og IR

I våres mekket jeg til en barne-tv til bilen. Den har fungert ganske bra, og var spesielt kjekk å ha på sommerens biltur til Sverige og også populær på turer hjem fra fotballkamper (med sjuseteren full av slitne fotballspillere). Men det har vært vanskeligere og vanskeligere å få fjernkontrollen til å virke. Dvs. man måtte stadig trykke flere ganger på knappene for å få det til å «ta».

Jeg mistenkte dårlig batteri i fjernkontrollen, og skiftet det. Men det hjalp ikke. Så la jeg merke til at ting virket i korte perioder, og så virket det plutselig ikke i det hele tatt. En kikk inn i (det veldig trange) batterihuset bekreftet en mistanke om at det var dårlig kontakt til batteriet som var problemet. Mye mulig pga. rust eller irr forårsaket av at den ligger ute i bilen i fukt og kulde.

Jeg limte litt sandpapir på tuppen på en spiker og pusset på terminalen så godt jeg kunne. Så puttet jeg batteriet inn igjen. Men hvordan sjekke om fjernkontrollen faktisk virket? Jeg kunne jo gå ut i bilen og prøve, men det var mørkt og regnet, og hvis det nå ikke skulle virke, hvordan skulle jeg kunne vite om det var fjernkontrollen eller noe annet som feilet?

Internett er en ganske kjekk oppfinnelse. Og isærs søkemotoren google som ledet meg til en beskrivelse av hvordan man kunne detektere IR helt uten en egen fysikklab: Man ganske enkelt ser på den gjennom mobiltelefonkameraet. Og bokstavelig talt uten å måtte lette på ræva så kunne jeg bekrefte at ihvertfall fjernkontrollen nå virket. En tur ut i bilen bekreftet at hele tv-systemet nå fungerte godt som nytt.

Bil-TV

Da vi kjøpte bilen for et års tid siden, hadde den installert en skjerm i taket over passasjersetene. Denne var koplet til en DVD-spiller (i full 5-1/4 tommers format) i hanskerommet.

To problemer: DVD-spilleren med tilhørende ledninger og koplinger tok nesten all plassen i hanskerommet. Og lyset som er integrert i skjermen (som erstattet det originale taklyset) virket ikke. Jeg ville erstatte DVD-spilleren med en liten dingseboms som spiller filmer (dvs. barne-TV) fra USB-pinner, og fikse lyset (jeg antok da ved å bytte ut utbrente lyspærer).

Skjermen ble demontert, jeg så fort at pærene ikke var gått. Det så faktisk ut som at de aldri hadde lyst. Hvilket de neppe hadde, siden de ikke var koplet til noen strømkilde. Og grunnen til det oppdaget jeg etter litt leking med lampene: Koplingen for «lys når døren er åpen» var «aktiv lav», mens bilen leverte «aktiv høy». Det skulle vise seg «aktiv høy» med dimming, sannsynligvis ved PWM-modulering. Uansett, jeg brøt noen baner på kretskortet og loddet på noen ledninger, så ble lampen «aktiv høy».

Jeg kjøpte denne dingsebomsen til å erstatte DVD-spilleren, og denne dippedutten til å levere 5 volt til dingsebomsen. Når jeg først var i gang, kjøpte jeg disse LED-pærene til å erstatte glødepærene. Forskjellen på LED (til venstre) og vanlige pærer ses i bildet nedenfor. Samtidig bruker LED-pærene en tredel så mye strøm.

Jobben foregikk på stuebordet, som kan ses sammen med min lærling nedenfor.

Mediespilleren var liten nok til at jeg kunne putte den inni skjermenheten. Det var lett nok å pille kretskortet til mediespilleren ut av boksen sin. Men et problem gjensto: IR-sensoren (mottakeren for fjernkontrollen) satt på kretskortet, men måtte jo være lyseksponert for å kunne brukes. Jeg loddet sensoren av kretskortet og satte den på en ledning. (Vel, sensoren ble ødelagt da jeg fjernet den, men jeg hadde en tilsvarende liggende.) Så kunne sensoren limes fast på egnet sted, dvs. ved siden av TV-en sin egen IR-sensor. (TV-en har også tilhørende trådløse hodetelefoner som bruker IR, så det er et ganske stort vindu for IR-sensor og IR-lamper der.)

Det store kretskortet nedenfor er det opprinnelige til TV-en, mens det lille rett ovenfor er til mediespilleren, festet med dobbeltsidig tape. Ovenfor der igjen sitter 5 -volts-chippen med et par kondensatorer, innkapslet i litt smeltelim. Jeg har loddet på ledninger for overføring av lyd og bilde, samt strømtilførsel. En USB-forlengelsesledning er plugget i den nakne mediespilleren, og den andre enden blir felt inn og limt fast i kanten på TV-en. Den grå ledningen med en sløyfe til venstre i bildet er til IR-sensoren.

Da jeg koplet til hele kostebinderiet første gang, virket det fint bortsett fra en liten ting: Radioen skrudde seg på når døren ble åpnet. Ikke bra. Problemet var selvsagt at lampens «aktiv høy» forsynte bilens «tenning på»-krets med strøm. En velplassert diode så ut til å løse det problemet. Så var det bare å skru det hele på plass, fjerne DVD-spilleren og nyte den gode plassen i hanskerommet.

Nedenfor ses enheten i all sin herlighet, inkludert USB-pinnen med hundre timer barne-TV. Selve skjermen felles ned når man vil se på den. Eneste synlige bevis på ukjent antall arbeidstimer er altså en diskret, svart liten USB-port. Så gjenstår det bare å se om denne elektronikkmikkmakken overlever en tilværelse i en bil over tid.

Bilrullegardin

 

Da vi kom hjem fra gårsdagens hyttetur og barna skulle åpne bildøra, hektet den innebygde rullegardina seg fast og ble revet istykker. Dette er altså en Peugeot 807 med elekstriske skyvedører bak og med rullegardin integrert i dørene. Disse er tydeligvis ikke helt perfekt designet. I dette tilfellet var selve gardinen 2/3 revet over, og den ene kroken man hekter opp gardinen med var knekt.

Jeg spurte forhandleren om prisen på en sånn gardin, og fikk en pris godt over fire laken. Det var ikke så veldig aktuelt.

Jeg fulgte denne oppskriften på å demontere døren, og fikk ut selve rullegardinen. Produksjonskostnaden på denne er formodentlig nærmere fire kroner enn prisen jeg fikk. Uansett, gardinen var revet over helt intil selve rullen, så jeg limte den bare fast på rullen igjen med et kraftig lim.

Den knekte kroken var et større problem. Mye mulig hadde kroken knekt ved et tidligere tilfelle, og dette var grunnen til at gardinen hektet seg fast. Jeg endte opp med å lage et skjelett av en binders, og forme en krok av epoxytyggis rundt denne. Bindersen ble bøyd til og limt fast med superlimet. Dette ga kroken styrke, og sammen med tyggisen ble kroken noenlunde funksjonabel. Jeg sprayet den med svartmaling, og det ble ganske bra selv om jeg skulle hatt matt istedenfor blank maling. Det hele ble montert med bare noen få deler til overs, og ser ut til å funke.

Bilplunder

Vinduspussemotoren bak på passaten har lenge vært dårlig. Den lekker spylevæske, og dette lager kaos inne i girhuset til motoren, og tildels ødelegger dette også låsemekanismen i bakdøra. I det siste har viskeren ikke latt seg slå av, formodentlig pga. en elektrisk bryter som er marinert i spylevæske. Jeg har noen ganger renset og fettet opp denne motoren, men alle forsøk på å tette lekasjen har feilet.

Jeg kjøpte ny motor for ca. 550,- på ebay. Den monterte jeg i dag på ca. 20 minutter, og den funker perfekt. Vel, bortsett fra at den av en eller annen pussig grunn visker motsatt vei av den gamle, tror jeg. Men det spiller liten rolle.

I tillegg fylte jeg spylevæske, toppet opp med motorolje og skiftet begge parkeringslysene (en av dem var gått). God som ny.

 

Småplukk på bilen

Her om dagen røk det lille håndtaket som man trekker ut for å løsne panseret på bilen. Altså det som sitter under selve panseret for å sikre at panseret ikke kan åpnes i fart. Det er ganske upraktisk å ikke kunne åpne panseret uten å fikle i blinde i fem minutter i et trangt og skittent område.

Nytt håndtak ble bestilt fra ebay til USD 9,- og etter å ha ventet noen dager ekstra pga. ferien i Kina lå den i postkassa. Den kunne monteres uten å måtte demontere noe annet, så det gikk greit etter jeg forsto at de to armene på plasthåndtaket måtte bendes ut for å festes rundt pinnen på låsemekanismen. Jeg benyttet også anledningen til å kjøre på med litt WD-40, trykkluft og fettspray på låsemekanismen. Dessuten justerte jeg wiren på det ytre håndtaket på den ene bakdøra, den var litt for stram.

Passat airbag-sensor

Etter vi hadde lesset bilen etter stavangerturen, skulle jeg kjøre bilen de 20 meterne tilbake til parkeringsplassen. Da kom airbag-lampa på. Denne indikerer en feil ved airbag-systemet, som da er ute av funksjon. Det er jo dumt. For ikke å si irriterende, bilen gjør en nemlig vennlig men bestemt oppmerksom på problemet  hver gang man kjører seg en tur.

På siste EU-kontroll skannet de bilen og sa det var airbag-sensoren under passasjersetet som måtte byttes, 4000,-. Hvilket typisk blir 5-6000,- når de får tenkt seg om litt og skrevet ut regningen, er min erfaring. Vel, jeg hadde uansett ikke tid til å vente på at de skulle ordne det den dagen. Vel hjemme så tydet litt surfing på at det skulle være overkommelig å fikse selv.

Jeg har flere ganger tidligere vært under teppet på passasjersiden. Det er nemlig (nok) en svakhet ved denne bilen at det lekker vann inn fra motorrommet som legger seg under teppet her. For å komme til sensoren må man i tillegg skru ut stolen.

Prosedyren er som følger: Kople av minus på batteriet for å unngå å tulle med airbag-kontrolleren siden man kopler fra airbagen i stolen. Ta av nakkestøtten. Skru av plasten over stolskinnene (en skrue på hvert deksel som nås bakfra, det sitter en plastpropp over hver skrue). Skru av to muttere i framkant av stolen, og dermed kan stolen skyves bakover ut av skinnene. Løsne de to elektriske pluggene som er koplet til under stolen (grønn og gul som ses på bildet over), og stolen er fri. Sett den f.eks i baksetet. Løsne plastskinnen i dørkarmen (klipset fast) så man kommer innunder teppet. Det kan være greit å løsne dekselet i framkant som er festet med en skrue.

Teppet var vått. Igjen. Det var også vått bak ved airbag-sensoren. På bildet er den hvite greia en skotørker som jeg bruker til å tørke teppet med.

Jeg har en god stund hatt en billigvariant av en VAG-COM-kabel som har vært litt ute av drift siden programvaren trenger å kjøre under windows. Etter litt fikling fikk jeg installert VirtualBox som faktisk løste det problemet helt utmerket. Jeg fikk skannet bilen og den bekreftet det Møller fortalte meg: airbag-sensoren på passasjersiden var ikke god. Jeg prøvde å slette feilen, men den kom umiddelbart tilbake.

Etter å ha tørket opp og hatt sensoren inne «til tørk», prøvde jeg å kople den på igjen, med et lønnlig håp om at den kanskje skulle virke. Det gjorde den ikke.

Slik ser sensoren ut. Jeg bestilte en ny fra Tyskland på ebay til totalt 32 euro. Den kom i løpet av noen få dager, rett i postkassa. Jeg sjekket også noen lokale huggere, de ville ha rundt 1000,-.

Vel, inn med den nye sensoren, kople til setet, og på’n igjen med VAG-COM-kabelen. Feilen fikset! Bare å skru det hele sammen igjen.

Før jeg monterte setet igjen benyttet jeg anledningen til å vaske litt under og rundt det området som jeg alri kommer til ellers. Jeg kjøpte en egen børste til bilinteriør fra Torsov Bilrekvisita, og sammen med en støvsuger gjorde den virkelig vei i vellinga. 10 års støv og skit føk veggimellom. Ved en senere anledning løsnet jeg førersetet og vasket rundt dette også.

Kjerneproblemet er altså at det lekker inn under teppet. Dette er et kjent problem med denne bilen, og det vanligste årsaken er lekkasje rundt luftinntaket til kupéen. Kupéfilteret ligger rett over hullet som ses på bildet. Inni kroken her legger det seg blader og skit som i løpet av måneder og år sørger for at fuktighet klatrer over den lille stålkanten. Jeg forsøker å løse problemet med å lage en ekstra foring med vulkteip. På bildet har jeg akkurat festet en runde med teip, etterpå brettet jeg den ned mot innsiden av stålkanten. Forhåpentligvis lager dette en grei forsegling mot pakningen i kassetten som holder kupéfilteret. Men jeg tror kanskje at det viktigste er å sørge for å holde området bak der rent for blader og annen skit.