Forberedelsene til årets Grand Prix besto hovedsaklig av et prosjekt: Installering av en differensial på bakakslingen. Det vil si at vi saget over bakakslen på midten, slik at de to hjulene kunne rotere uavhengig av hverandre. Da måtte også et ekstra kulelager på plass, slik at hver halv-aksling fikk to kulelager hver. En annen konsekvens var at bremsen nå bare virket på et hjul. Montering av en ekstra brems på det andre bakhjulet får bli en annen gang, foreløpig er det ikke bremsene som begrenser olabilens ytelse.
Vel, én annen forberedende forbedrelse ble gjennomført. Jeg har nemlig gått til anskaffelse av et sveiseapparat. Denne paradigmeskiftende erhvervelsen lot meg klatte sammen kritiske deler i forstillingen slik at de hang litt bedre sammen.
Dagen, søndag 13. mai, opprant med tålelig fint vær. Olabilen ble stappet inn i familievogna (det gikk på håret) og fraktet til konkurransebanen. Registrering gikk bra, og kontroll hos biltilsynet ga kun én mangel: Manglende knebeskyttere. To-tre prøverunder ble unnagjort, og avslørte at den nye diffen ikke utgjorde den helt store forskjellen fra i fjor. Vi strever fortsatt med å holde farten over sletta. Jeg tror at neste års prosjekt må bli kulelager også på forhjulene.
Etter prøverunden er det oppstilling og parade opp bakken. Her er to bilder fra oppstillingen:
Det var i overkant av 90 biler til start i år. Nytt av året var at to og to biler startet samtidig. Formodentlig for å få litt raskere avvikling av løpet, hvilket trengtes. Også nytt av året var deling av sjåføransvaret. Junior styrte første runde, senior andre. Her venter de på toppen av bakken før første runde.
Og her er en film fra andre runde:
Arrangementet gjorde ikke skamme på navnet sitt. Premien var en bag så stor og tung at junior hadde store problemer med å bære den hjem. To fornøyde gutter.
Frodes blog 
Legg igjen en kommentar